Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

tirsdag 1. mai 2018

1 mai 2018 - Vaktmannen står på sin mur for å vokte og advare

"Du skal være som Jeremia" sa hun, den unge temmelig nyfrelste damen til meg, med en spesiell glød, på den tiden jeg selv var ungdom. Det var andre gang jeg fikk høre det. Jeremia? Den negative, ensomme, forfulgte, gråtende og nedslåtte profeten i Bibelen? Som ved ett Guds mirakel overlevde tross alle odds helt ut hele sin bok - men i følge uautoriserte kilder - ble han drept i Egypt - etter han hadde avsluttet sitt profetverk.

Omtrent 20 år senere møter jeg den samme kvinnen igjen. Hun har tatt en annen retning i sitt kristne liv en meg - hun valgte å forbli trofast mot menigheten - og mistet sin nyfrelste glød. Jeg sitter i hennes rom i en kristen menighet - der hun er ansatt. Og jeg føler et negativ demonisk mørke i hele rommet. Jeg får nesten ikke puste. 

Jeg var vel egentlig ikke overrasket, for jeg så det ganske tidlig, hva som skjedde med henne. Jeg gikk ut av menigheten - fordi menigheten hadde mistet gløden fra lysestaken - sin kallelse - og var kristen i navnet - men død for Han de kalte sin Herre. Men hun trodde at menigheten ville gi henne trygghet, som en redning, frelse og beskyttelse - men de som var rundt henne - var for det meste umodne kristne og falske kristne - godt iblandet.

I sine egne øyne - så hun seg som kristen. Jeg gikk ut av rommet hennes - og endelig kunne jeg trekke frisk luft. Ondskap kan dominere mye - men ikke naturen. Derfor var det godt å komme seg ut - og se sola.

Noen måneder senere - så døde denne kvinnen av en sykdom. Etterlot seg barn. Jeg gråt. Jeg lot tårene renne. Jeg husker hennes hengivenhet som nyfrelst. Og jeg håpet i mitt indre - at hun tok tak i Jesu nåde med sitt hjerte og munn - før livet ebbet ut.

Jeg vet selvfølgelig at selv om man er frafallen - så kan man vende om i siste øyeblikk - men jeg vet også at det er meget sjelden at det skjer. En som er kristen hele livet - og lever i bedrag - og de rundt det mennesket oppmuntrer det mennesket til å fortsette å leve i bedrag - så er det vanskelig for det mennesket å forstå at man trenger å vende om. Det andre er ens eget hjertes forherdelse - dvs man har blitt så vant til ondskap - at samvittigheten ikke lengre reagerer på rett og galt - og har ingen kompass eller kart på den veien man går på. Da er det vanskelig for Ånden å overbevise at man trenger Nåde - når man tror man lever i Nåden.

Jeg tror jeg begynner å forstå Jeremia. Jeremia så Menighetens (Sør Rikets Judea) relle åndelige tilstand - mens menigheten (Judea) var mer opptatt av fred (det som var positivt) og at Egypterne (verden) var en redningsplanke. De falske profetene lullet folket inn i søvn - med sitt fredsprat - som selvfølgelig føltes positivt. Jeremia føltes negativt, akkurat som Jesus Ord for de lærde. 

Man kan lage paralleller til Jeremias ord til Judea og det profetiske ordet til den kristne menighet. Gud talte til Judea - og i Åpenbarinsboken 2 og 3 - taler han til Menigheten. Egentlig 2 sider av samme sak - bare at Jesus krever mer av menigheten - enn av Israel. Vi har en større frelse - og det kreves også mer av oss!

Om du har lest Jeremia - så vet du hvor "negativ" boken er - den fokuserer på Israels synder og frafall - og du ser Profeten føler seg helt forlatt av Gud, pga motstanden han får fra folket. Ingen jubel over Jeremia, over de som hører hans rop nedover gatene. Selv Myndighetene er forbitret. Hmmm.... høres ut som her hjemme.....

Har du forresten hørt noen kristen menighet tale over Jeremia? Vel, jeg har hørt dette ofte:

"For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp." 

Hvordan kan man ta en hel bok - som omhandler dom og omvendelse - og så tar man kun det ene verset - og fokusere hele Jeremia rundt det? Kan det være fordi man bare spiser barnegrøt hele livet? Dvs. man hører kun på evangelisten oppmuntrende frelsesbudskap - og er fornøyd med det. Men de dypere tingene nekter man å gå ned i. Bare sult på mer mettende kost - er det som vil drive deg til å finne ut av det. Alle kristne burde studere Hebreerbrevet, Judas brev og 2 Pet. 2 mer inngående.

Her ser du sammenhengen med dette positive budskapet til Jeremia:

"Så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, skal jeg se til dere. Da skal jeg oppfylle mitt gode løfte for dere og føre dere tilbake til dette stedet. For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp." Jeremia 33:10-11.

Så Gud forutså en dom - hvor 10 tusenvis, kanskje 100.000 ville dø - og hvor Israel måtte leve borte fra landet sitt i 70 år. Etter det ville Gud føre dem tilbake - fordi han hadde fredstanker og ikke ulykkestanker med dem. Men hadde ikke Gud fredstanker med Israel under Jeremias alvorlige forkynnelse? Jo, det er her mange misforstår. Dette var Guds Nåde - at de skulle omvende seg - når de hørte Jeremia. Tenk etter hva Jesus sa om profetene i GT:

"Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.På disse to budene hviler hele loven og profetene.»" Matt. 22:37-40.

Så hele Guds kjærlighetspekter hviler på Loven og Profetene! Interessant, med tanke på at de fleste kristne skyr loven og profetene. Og ja, de fleste kristne som prater om kjærlighet - prater om luft - de som virkelig viser kjærlighet - de gjør det aktivt - og prater lite om det.

Jeg skulle ønske at Menigheten sluttet å være trassig mot Gud - og begynt å lese hele Jeremias bok - og se Guds prinsipper - mot alle som er kalt ved Hans navn (oss Kristne) som lever i skjulte synder, frafall opprør eller avgudsdyrkelse. Men Jeremia handler også om hvordan Gud behandlet nasjoner som opphøyde synd - det som Guds Ord advarte mot. De kom alle under dom - også Israel - som var Hans øyensten. Og Peter advarer Menigheten om at "dommen skal begynne med Guds hus" 1 Pet.4:17-18.

"Menneske, jeg setter deg til vaktmann for Israels ætt. Når 
du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg." 
Jeg også kunne ønske jeg kunne sette meg ned - og tenke fredstanker døgnet rundt og leve i ett salig håp. Men 1000 års riket har enda ikke kommet - og en vaktmann må stå på sin mur - og fortelle det han ser - ellers vil blodet fra de fortapte - som ikke fikk høre - ramme han!

"Menneske, jeg setter deg til vaktmann for Israels ætt. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg. Hvis du ikke advarer den ugudelige når jeg sier til ham at han skal dø, hvis du ikke taler til den ugudelige og advarer ham mot hans onde ferd, så han kan berge livet, da skal han dø for sin misgjerning. Men deg vil jeg kreve til regnskap for hans blod.

Men hvis du har advart den ugudelige og han likevel ikke vender om fra sin gudløshet og sin onde ferd, da skal han dø for sin misgjerning. Men du har berget livet.


Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rettskafne ferd og gjør urett, da legger jeg en snublestein i veien for ham; han skal dø. Har du ikke advart ham, skal han miste livet fordi han har syndet. Ingen skal minnes de rettferdige gjerninger han har gjort. Men deg vil jeg kreve til regnskap for hans blod.  Men har du advart den rettferdige og sagt at en rettferdig mann ikke må synde, og han så holder opp med sin synd, da skal han leve fordi han fulgte advarselen. Og du har berget livet." Hes. 3:17-21.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar