Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

tirsdag 24. april 2018

23 april - Dag 7 i Jerusalem - Jad Vashem og Museum of Israel


Filmsnutt over: Begynte dagen optimistisk

Dag 7: Merker nå at jeg er blitt mer trygg på å kjøre buss/trikk (som de kalte lett tog). Det var ingen problem å kjøre ned til sentrum - og så kjøre opp mot Mount Herzl - derfra gikk jeg ned og ventet på en minibuss som kjørte meg gratis de siste kilometrene. Der var det altfor mye folk. Men fant ut til slutt hva jeg skulle gjøre og hvor jeg skulle gå. Jeg fikk ikke tatt bilder (i motsetning til i Auschwitz - hvor det var tillatt overalt - unntatt i det rommet som innholdt flere toglass med hår etter døde jøder. Blitz kunne forringe håret - og ingen visste hvor lenge hårene ville overleve.).

Jeg har før skrevet om min tur til Polen/Tyskland - men jeg så nå at bildene jeg da la inn på toreblogg - har blitt borte. Men turen i Auschwitz I og II - var på mange måter lik den i Jad Vashem - men det gjorde større og verre inntrykk å se leirene i Polen.
Jad Vashem
Da jeg gikk "Holocaust" runden med skrekk og gru, kom jeg over ett lite skilt: - at de la skylden på mye av den gryende antisemittismen på de som sto imot judaismen (de kristne). Vel, til å begynne med - så forfulgte faktisk judaistene de kristne - overalt hvor evangeliet gikk frem. Paulus advarte med harde ord mot de - men han gjorde det i Den Hellige Ånd - ikke fordi han hatet sitt eget folk.

Men senere - når Ånden forsvant fra menigheten - og det ble en ytre kirke - så begynte kirken å forfølge Judaistene - eller skal man si jødene. Det har aldri vært Guds vilje - at kristne skulle forfølge Israels folk - uansett hvor mye de snudde ryggen til korset. Meningen var at de kristne skulle gjøre jødene misunnelige - på evangeliet - men det har vi da knapt klart på nå nesten 2000 år. 

Vi har heller forfulgt, rakket ned på de, talt antisemittiske ord etc. Og mange har i Jesu navn - drept jøder, tatt fra jødene barna etc. Som kristne er vi skyld i mye - og vi trenger å dra til Israel - og bøye knærne og be om unnskyldning - som Ulf Ekman en gang gjorde foran en statue av Raul Wallenberg - hvor han ba høyt om unnskyldning for hva Sverige hadde gjort mot Jødene - så tårene trillet på denne jødiske guiden. Gud rører ved jødenes hjerte - når vi ydmyker oss - og ber om tilgivelse. De vil selvfølgelig gi oss tilgivelse - når de ser at vi ikke bare sier det - men noe vi mener fra hele hjertet. Jødene skjønner etterhvert om du er en ekte venn - eller ikke!

På Jad Vashem gikk jeg så til ett sted hvor de memorerte alle
Veien til under jorden til memoreringen av alle
barna som ble drept under Holocaust
barna 
som ble drept av nazistene - med navn og alder. Denne plassen var lagt under jorden - i ett mørkt hvelv - med små lysende krystaller. Det gjorde inntrykk.Mens du gikk der - hørte jeg bla. navnet på en Gutt fra Russland - død - 6 år gammel. Holocaust er mye grusommere enn hva vi klarer å forestille oss det.
Ett barneansikt i muren på veien ned til hvelvet
Gud har hørt alle deres tårer, nød, rop og frykt.

Alt med Holocaust er grusomt - men å tenke på alle barna - gjør enda mer vondt. Hva hadde de gjort Tyskerne - eller alle de andre folkeslagene som hatet dem? Små babyer ble båret inn i gasskammer på mors arm - og etter noen minutter - var de døde. Når man åpnet dørene på gasskammeret - så falt de første ut - ettersom de sto tett i tett. Og når likene ble båret ut - så gikk man over tennene - for å se om det var sølv eller gulljeksler på de voksne. Så ble de brent - iallefall de de rakk å brenne. Man brukte jøder for å bære likene - som kunne være deres egne slektninger. Holocaust er grusomt - akkurat som menneskenaturen kan være grusom.

Veien videre
Så dro jeg videre - og møtte ett amerikansk ektepar (antar jeg) som ba for syke. Så de fikk lov til å be for meg - og jeg kjente Guds kraft. Jeg gikk ombord i trikken (lett toget) og kjørte videre - 3 stasjoner nedenfor - der gikk jeg ned til det Israelske museet - som inneholdt både Dødehavsrullene og den store minatyrbyen av Jerusalem som det så ut ca 70 år e.Kr. før Romerne ødela byen.

Men så gikk jeg feil - og gikk inn i ett lignende oldtidsmuseem rett ved siden av. Og det kostet meg dyrt - hele 45 shekel - for noe jeg nesten ikke var interessert i. Men en ting var interessant - nemlig en liten minatyrby av Jerusalem ved dens første tempel.
Salomos Tempel - det første templet - det var forbudt med blitz så bildet ble noe mørkt


Stor Jerusalem på Salomos tid - templet oppe til høyre

Så forlot jeg da dette private museet - og gikk til Det Israelsk museet rett over gaten. Og det var mye interessant der - bare at beina mine var så overslitne pga all gåingen jeg hadde drivet med. Så jeg slepte meg gjennom - og fikk se bla dette:


En Torah rull - fult utbrettet. De er meget dyre - en fra Norge (Drammen tror
jeg det var) ville velsigne en jødisk menighet med en Torah Rull - ettersom
de ikke hadde. Det kostet noe rundt 250.000 kroner. 


Ifølge skiltet - en feiring av Rosh Hashana (jødisk nyttår) og Yom Kippur
Det første er profetisk for bortrykkelsen det andre for Messias styre over Jerusalem
i 1000 år
Dette er en jødisk synagoge - om jeg husker rett - fra Italia rundt 15-1600 tallet
Synagoge fra Cochin, India
Her oppbevares Dødehavsrullene - og dette er atombombesikkert
Det var forbudt å ta bilder - så jeg lånte dette bildet av Dødehacsrullene
fra nettet
Det andre templets tid - hvor Jesus var ofte - hvor Hans etterfølgere i Apostlenes
Gjerninger var ofte - helt til den ble ødelagt i 70 e.Kr.


Lånte dette på nettet - oversiktsbilde over Jerusalem ca 70. e.Kr..
Video under - var nok ganske ferdig på denne snutten:

Etter å ha sett alle disse serverdighetene - så gikk jeg videre - tilbake. Om jeg hadde vært utvilt - hadde nok turen tatt bare 30 minutter - så nærme var musemet (Museumet lå helt inntil Knesset) Bet Norwegia - der jeg bor mens jeg er i Jerusalem - men så sliten jeg var - tok det nok en god del lengre tid - med en masse hvile under veis.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar