Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

søndag 22. april 2018

22 april - Den 3, 4 og 5 dagen i Jerusalem

Sist innlegg om min tur her nede - så syntes en at det ble litt vanskelig å forstå min profetiske greie. Først var det en liten oppdatering - og noe profetisk. Og når man kommer under inspirasjon - så er det ikke alltid enkelt å få satt ting opp sånn at alle forstår det. Man ser ting - og kanskje man ikke klarer å dele det på en forståelig måte. Da jeg ble avbrutt av Sabbatsmåltidet - så var det vanskelig å komme tilbake i det jeg var i - og trøtt og sliten som jeg var - så forsøkte jeg å sette det opp forståelig for lesere. Jeg kaller det profetisk inspirasjon - du kan kalle det hva du vil.

Noen hendelser 20 og 21 april
Først en liten oppdatering på Sabbaten. Du vet når klokken er 1900 på sabbaten (fredag) - så stenges alle butikker. Selv araberne stenger sine butikker - iallefall i israelske strøk. Vi spiste en type sabbatsmåltid - snitzel, ris og en utrolig god saus på Bet Norvegia. 

Dagen etter - så er det fortsatt sabbat - og fortsatt umulig å få kjøpt mat. Ved siden at der jeg bor - så har de et hus - som de muligens bruker som en synagoge. Der kom de ganske mange - og sang og priste sin Gud - noe som var temmelig livlig - og gikk rundt og leste Skriften (tror jeg) og de enset ikke at jeg sto ved siden av og tittet på de. De var helt oppslukt av sin verden.  

På kvelden 20 april dro jeg og 2 damer for å finne mat (og det var stengt i
Gangvei på nedlagte skinner
nærområdet selv kl 1930 - så vi måtte gå en ca halv times gang avstand fra området) - disse damene skulle dagen etter dra til en Israelsk militærleir - for å hjelpe dem med praktiske ting - frivillig. jeg spiste blandet grillet mat i en pita - men fant ut at Falafen eller Kebaben smakte bedre. Men innehaveren som styrte der - var litt
Her har vi sjefen sjølv - og har man norske følsomme nerver
burde man ikke kjøpe her
av en kjeftesmelle - noe som ikke er uvanlig her nede. Så det virket nesten som de gikk litt bøyd de ansatte han hadde under seg. Men jeg kan jo innbille meg ting - israelsk kultur er så ulikt norsk - Her tar ikke folk seg nær av småting - og gjør store ting ut av det. 


Nok et bilde av skinnegangveien
På veien opp dit - så gikk vi på ett nedlagt skinnegang. Jødene
Noe av den gamle stasjonen - med stasjonsbyggningen
i bakgrunnen
hadde vært så lure at de la noe som lignet planker mellom skinnene (men det var betong) - og hadde gjort det om til en fin gang vei. Stasjonen hadde de gjort om til spisesteder og et sted for handel - og noe gamle vogner sto der - til bruk. Typisk jødisk å gjøre det beste ut av det lille man har. Og de klarer nesten å skape noe ut av ingenting - med ikke lite hjelp fra deres store Gud.


Idag den 22 april - så dro jeg ut igjen - søndag i Norge, er en vanlig dag her nede.

Ettersom min berømte koffert fortsatt er i hendene på noen arabere - så er jeg nødt til å erstatte ting fortløpende - etter hvilket behov jeg har. Nå hadde skjegget vokst til å bli som en av Bibelens Hellige - til min kones store skrekk:

Noen ville vel si at såpass må man tåle. Men for min egen del - så har jeg ingen Samson kallelse - og å fjerne både hår og skjegg - er bare godt. Men å ha caps på seg - og at jeg enda ikke har kjøpt balsam - gjør at håret blir litt komisk. 

Nok om hår og skjegg. Jeg hadde fått lånt en barbermaskin - men han har dratt nå. Så jeg dro avgårde for å finne først og fremst en lader til fotoapparatet - men også en barbermaskin. Etter at en grei mann i en pennebutikk - fortalte veien til hvor jeg skulle kjøpe lader - så dro jeg avgårde. Og det tok
Elektro butikk med alt unntatt
kamera
sikkert 20-30 minutter å komme dit. Alle disse hebraiske tegnene gjorde meg ikke mye klok - og jeg måtte nesten gå inn i butikkene - for å se hva de hadde. Til slutt fant jeg en elektro butikk.


Men de hadde jo ikke noen lader der - og henviste meg til ett sted i nærheten som navnet på det ble like fort glemt som jeg fikk høre det. 

Men jeg fortalte at jeg også hadde et behov for en Philipshave barbermaskin. Og til slutt - fikk jeg hjelp. Da jeg satte meg for å avslutte handelen foran en kasse - ble det et lite problem. De ville skrive opp mitt mobilnummer - men jeg hadde jo ikke Israelsk nummer - og da gikk det ikke. Så de spurte om pass. Jeg sa at det hadde jeg ikke. Så spurte de om jeg hadde legmitasjon - jeg hadde DNB kortet -men det holdt ikke. Til slutt - etter å ha "ropt" til hverandre på hebraisk pga denne vanskelig saken og denne vanskelige kunden som ønsket så mye som en barbermaskin til ca 700 Shekel - så fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne kjøpe den. Men så sa en klok mann: Har du førerkort? Og ja, det hadde jeg. Da var det greit.

Så sa jeg til kvinnen som betjente meg - er det en israelsk  lov på
Butikken som ikke solgte - om du ikke hadde ett
israelsk mobilnummer eller pass
dette. Hun forsto ikke. Så jeg spurte på nytt - er dette byråkratisk? Å nei - sa hun - det er bare at man måtte ha ett israelsk telefonnummer for å handle (kanskje pga garanti?). Vel, men heldigvis var det ett klokt hode der - ellers kunne jeg har risikert å få skjegg som de gamle hellige i Bibelen.


De hadde mange barbermaskiner -
men ingen ladere til kamera
Så tok jeg et bilde i butikken - mens jeg flirte litt i skjegget (obs - det hadde jeg jo fjernet) - og så lurte hun på hvorfor jeg tok bilde. Jo, jeg må dokumentere på FB hvordan det er å kjøpe barbermaskin i Israel, sa jeg. Da flirte også hun.

Jeg gikk ut av butikken - og etter noen meter ned i gata - så jeg en FN bil. De fleste i Israel vet at sympatien hos FN ligger hos palestina araberne - og at de trykker ned Israel så ofte de kan. Det har nok vært hardt for FN å få inne Nikki Haley (USA) der - som taler FN imot. FN burde være glad for at de (FN ansatte) kan nyte den demokratiske friheten i Israel. Hadde ikke Israel eksistert - så hadde nok de vantro i FN blitt ett mål for Islamsk hat. Fordi hatet først og fremst ligger på Israel - og FN støtter arabernes sak - så får de tildels være i fred - bare de fortsetter med sine antisemittistiske handlinger.

Til slutt kom jeg til ett kjøpesenter. Der sto det en metalldetektor og en ivrig vakt som lette etter bombe, kniver, våpen eller annet som kunne ødelegge. Jeg slapp igjennom også denne gangen. Det hjalp sikkert å være nesten nybarbert (alle vet jo at terrorister har skjegg - (det var en spøk)).

Der fant jeg endelig en lader til ca 235 shekel. Og gikk gjennom kjøpesenter - og nynnet på Yerushalayim shel Zahav - Jerusalem av gull.
Og der hadde de alt hva ett kjøpesenter kunne by på - stort sett. Men jeg orket ikke å gå i andre etasje - så morsomt er ikke ett kjøpesenter. Men det var livlig der - med mye folk. Og ting kostet omtrent det samme som i Norge (men israelerne har lavere lønn).
Siste bildet før strømmen på kameraet sa takk for seg

Da ble det mobilbilder fra dette bakeriet
Så begynte jeg å traske tilbake - og gikk som vanlig en feil vei - etter å ha studert Wase og Maps på mobilen - så fant jeg nogenlunde rett retning. Og så gikk jeg først forbi noe som lignet på en barnehage:
Jeg gikk så en runde rundt samme strøk - før jeg fant ut hvor jeg skulle gå - og da gikk jeg gjennom en trang gate mellom noen hus - og når jeg kom ut - var det samling med mange barn:


Kanskje en barnehage på tur? Jeg trasker etter. Og en stakkars jente står og snakker hebraisk og stamper med skoene på gresset - jeg tror jeg skjønner godt hva som har skjedd - hun har tråkket på hundebæsj - like tragisk her som i Norge. Jeg gikk videre - og tok farvel med den støyende flokken - ned til sentrum - en falafel og cola - så var det hjem og skrive.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar