Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

søndag 24. desember 2017

25 desember 2017 - Hvorfor feirer jødene Hanukah?

Fra boken "Muren" av Ramon Bennett, Kapittel 2 "En forrådt
nasjon", side 31-35. Boken er skrevet i år 2000.
::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Israel som nasjon er forrådt. Det er en nasjon som er forrådt av politikere og journalister. De fleste av disse forræderne er selv jøder. Mange er israelere, men andre lever fremdeles i galut som er det hebraiske ordet for «eksil». Enkelte av de sistnevnte faller inn i kategorien av jøder som hater seg selv. Jøder som ønsker at de ikke var det.



Jøder selv er ofte det jødiske folks største fiender. Jøder hjalp sågar til med å finansiere og støtte Adolf Hitlers innledende maktovertagelse, som førte til det nazistiske Holocaust og det faktum at seks millioner av deres egne led døden. Jødene er stolte over det faktum at Karl Marx var en av deres egne. Men Marx var satanist og er ansvarlig for langt flere jødiske liv enn Allah, den muslimske koranens guddom.

I senere år har ugudelige jøder vært med å føde fram «fredsprosessen» mellom Israel og PLO. Denne «fredsprosessen, som ble født fram av et ønske om å være som alle andre nasjoner, kommer til å føre Guds vrede ned over den jødiske nasjonen og utøse enda mer jødisk blod:
«Aldri skal det skje, det som kommer dere i sinne når dere sier: Vi vil være som hedningene, som folkene rundt om i landene! Vi vil dyrke tre og stein. Så sant jeg lever, sier Herren, jeg vil regjere over dere med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme.» (Ezekiel 20:32-33)
I dag bor Israel generelt inne i en materialistisk tåkeheim mer opptatt av «fred i vår tid» enn Guds løfter og kall. Akkurat som Esau foraktet førstefødselsretten og solgte der for en rett linsevelling (1 Mosebok25:31-34), slik er israelsk« ledere i dag opptatt med å forakte sin arv ved å selge den for det Hvite Hus godkjenningsstempel på deres egne gjerninger.

En evigvarende og enorm mengde av gudløse jøder har vært Israels problem siden uminnelige tider. Den eldgamle jødiske festivalen Hanukah som blir feiret hvert år med sto glede i hele den jødiske verden, hadde aldri sett dagens ly dersom det ikke hadde vært for de mange gudløse jødene på den tiden.

Hanukah, den jødiske lysfesten eller tempelinnvielsesfesten (Joh 10:22) blir feiret i åtte sammenhengende dager av jøder overalt. Familiemedlemmer utveksler hver eneste dag gaver og tenner lys i en spesiell niarmet lysestake, som kalle en Hanukiah. På den første dagen blir ett tent lys plassert hanukiahen. To lys blir tent den andre dagen, tre den tredje, fire den fjerde, etc, helt til den åttende dagen da alle åtte lysene pluss shammash, slavelyset, blir tent. Hanukah skjer til minne om makkabeeropprøret og feirer seieren under makkabeerne over selevkidene, Antiokus IV Epifanes, over enorme syriske styrker den 14. Desember 164 FK. Hanukah betyr «innvielse» og festivalen henter navnet sitt fra gjeninnvielsen av templet ved makkabeerne - nøyaktig tre år i dagen etter at det ble vanhelliget.

Templet i Jerusalem var blitt vanhelliget av hedensk tilbedelse, der man endatil hadde ofret griser til Zevs på det hellige alteret. Etter at makkabeerne vant kontroll over Jerusalem begynte de umiddelbart med å rense templet. I templet fant de en enkel oljekanne med nok olje til den store lysestaken ett døgn. Makkabeerne tente lys i menorahen, selv om det ville ta mange dager å produsere nok olje til å kunne fylle i. Istedet for å slukne fortsatte menorahen å brenne i åtte dager, helt til ny, fersk olje var blitt produsert.

På den tiden brukte Antiokus IV den allmenne kulturen, gresk hellenisme, for å samle sitt selevkidiske imperium. Øversteprestene var de mektigste i nasjonen, og Jason tilbød Antiokus en stor pengesum og lovet at han skulle hellenisere Jerusalem hvis bare Antiokus ville utnevne ham til øversteprest istedet for hans bror, Onias III. Omtrent tre år senere tok Menelaus Jasons plass ved å tilby Antiokus enda mer penger for stillingen og ved å love en enda raskere hellenisering av Jerusalem.

Både Jason og Menelaus var motstandere av de ortodokse jødene som ønsket å holde fast på sin tro og jødedommen. For disse jødene ble imidlertid situasjonen enda verre. Med tiden ble det, for å fremskynde utslettelsen av jødedommen og tvinge helleniseringen på dem, forbudt å holde sabbat. De ble tvunget til å ete svinekjøtt. Dersom man fant en torah-rull i deres hjem ble de henrettet. De ble også dømt til døden hvis de hadde en sønn som var omskåret. Altre ble reist og ofre ble budt til hedenske guder. Svinekjøtt ble ofret i Templet til Zevs på et alter som var bygget over brennofferalteret.

Makkabeer-opprøret begynte i en liten by ved navn Modein, utenfor Jerusalem. En prest ved navn Mattatias stod åpent opp mot den syriske høvedsmannen og nektet å ofre til de hedenske gudene. Mattatias drepte høvedsmannen, som også var jøde. Han veltet alteret og flyktet til fjells med sine sønner. Mattatias døde omtrent to år senere og opprøret ble videre anført av hans sønn, Judas Maccabeus. Hans bror Simon, var hans rådgiver.

Selv om Makkabeerne kjempet mot de syriske styrkene, var ikke de syriske styrkene de virkelige fiendene. Makkabeerne var i sannhet Hanukahs helter, men de jødene som var mer enn villige til å adoptere den greske kulturen var den egentlige fienden. Hanukah blir i dag feiret av jøder over hele verden, men hvis den jødiske verdens sekulære humanister - alle dem som ønsker å være «akkurat som hedningene» - hadde lest og forstått hele historien bak makkabeer-opprøret, så hadde de sluttet å feire Hanukah. De moderne makkabeerne, dagens ortodokse jøder, som ser på sekulariseringen av Israel og vanhelligelsen av jødedommen med irritasjon blir ikke lenger regnet som helter. De er «høyre-ekstreme fanatikere» og har blitt kalt «avskum,» (Ahmed Tibi, sitert i: "Settlers must be disarmed". Jerusalem Post , 12 Juli 1996)«den stinkende frukten av bosetningspolitikken,»(Ya`acov Tsur, sitert i: "The Halhoul Revelation", Jerusalem Post, 17. Sept, 1995) og så videre, av enkelte medlemmer av den venstre-radikale regjeringens koalisjons-partnere.

Parallelen mellom makkabeertiden og den politiske uroen i Israel i dag er utvetydig. Hellenistiske jøder — politikere, journalister og legfolk — har solgt sine sjeler til djevelen. De vanhelliger både Gud og jødedommen. De har legalisert prostitusjon, tillatt abortinngrep, har åpnet nasjonens forretninger på sabbaten, spiser lokalt produsert svinekjøtt og arbeider på spreng med å avskrive Det Lovede land i «freds»- avtaler med dem som hater dem og håper på å utslette dem. 

De omfavner fienden som bruker freds-språk for å klargjøre seg til krig. De spotter det eldgamle og strategiske landet Israel, som jøder har drømt om i årtusener - en gammeldags eiendom som ble gjort irrelevant av den nye tids intellekt. Disse hellenistiske jødene har assimilert fremmede tanker som er diametralt motsatt til den jødiske tro i og med at de har adoptert toleranse for alt, og ikke står for noe.

Den moderne staten Israel ble skapt av jøder som kom fra en mengde land, reddet fra antisemittisme, ødeleggelse og assimilering. De kom for å slå seg ned i sitt eget eldgamle land, et uavhengig jødisk land. De kom for å være ansvarlige for sin egen skjebne. Fred betyr for dem å være istand til å stige ombord i en buss uten å være redd, eller kunne gå å kjø­pe grønnsaker og andre livsnødvendigheter uten frykt. 



Likevel har antallet «ofre for freden» som har blitt drept siden den hellenistisk-jødiske «freden» ble en realitet i sep­tember 1993 «langt overskredet tapene av liv i krig», for eksempel krigen i Libanon."(Yisrael Harel: "Netanyahu`s ticket to insincerity", Jerusalem Post, 29 Nov. 1996) De har slukt den falske unn­skyldningen at jødisk død ved terror var prisen man måtte betale for «fred». De har akseptert løgnen om at det ikke skul­le bli «slutt på terroren i vår tid,» akkurat som britene trodde Neville Chamberlains løfte om «Fred i vår tid».


De trodde de kunne bestemme sin egen fremtid, men mektige politikere, hovedsaklig de som bor i trygghet utenfor deres grenser, bestemmer den for dem. Stress er som vann som drypper på en klippe. Den ødelegger den psykologiske sminken. Israel er tettpakket av stress i dag. Terrorismens spøkelse, bekymring for sikkerheten - for barna som blir innkalt til hæren, poli­tisk press - alt dette og mere til forhindrer dem fra å sove godt om natten.

Hvorom allting er: De israelske hellenistiske jødene som Shimon Peres, Yitzhak Rabin, Jossi Beilin, Chaim Ramon, Jossi Sarid, Shulamit Aloni, Jael Dayan, Naomi Chazan og andre sammen med dem som fortsatt lever i galut, som Caspar Weinberger, Henry Kissinger, Mike Wallace, Martin Indyk, Dennis Ross, Madeleine Albright, William Cohen, etc. Kunne ikke klare å styre sine individuelle og samlede planer uten en hellenistisk jødisk presse.
Nyhetsmediene er verdens talsmann. Og den som kontrol­lerer offentlig informasjon kontrollerer offentlighetens dom. Mediene er høyst klar over sin enorme makt til å manipulere og bruker den for alt den er verdt. 

Verden generelt, synes det, har visst ennå ikke oppdaget at media (Oa: Ikke) er en non-profit organisasjon som arbeider til det beste for menneskeheten. Mediene kjemper rått for å ligge på toppen av listen når det gjelder dollar og makt. De har ikke engang skamvett nok til å rødme når de forfalsker, jukser fram og fabrikerer nyheter for å nå sine egne sekulærhumanistiske mål.


Shimon Peres har gjentatte ganger uttalt at «Historie er tull og tøys,» (Shimon Peres, sitert i Lederartikkelen i Jerusalem Post, 29 mai 1996) og at han «ikke vil la historien komme i veien for et nytt Midtøsten.» Han kan godt le av historien, men som George Santayana sa det:

«Den som ikke lærer fra historien er dømt til å gjenta den.»


Peres, som alle andre hellenister som er nevnt, har mistet sin tro, og historien gjentar allerede seg selv. Israel er 52 år gammel og gjennomgår en alvorlig midtlivskrise.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar