Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

tirsdag 19. desember 2017

19 desember 2018 - Kirken og Islam - når kirken bygger en motorvei for å undergrave troen og samfunnet

Jeg ble harm når jeg leste dette innlegget fra HRS:

Og fordi som tror at Frelsesarmeen er på rett vei mot Himmelen, burde tenke annerledes, når de ser denne linken! 
Det nye "moten" blant kristne: Krislam! Hvor man blander sammen
kristne og muslimer i "dialogens ånd". Noe skriften advarer sterkt imot!
Det var ikke bare at kirken forsøkte seg på dialogarbeid, men å hjelpe til at Islamsk råd ble stiftet. Og hjalp til å bre ut ondskapens religion, den antikristelige og voldelige Islam. Men det var ikke bare de ufrelste prestene og biskopene som hjalp til. Også kjente frikirklige som Åge Åleskjær og Aril Edvardsen.

Jeg husker som nyfrelst på slutten av 80 tallet, så elsket jeg å høre på Åge Åleskjær, og ikke minst hans nestleder Arne Bakken. En av de siste møtene jeg var på i Oslo Kristne Senter (Åges menighet) var i 2000. Jeg dro da på vekkelseskonferansen med bla Steve Hill (Pensacola), Ulf Ekman (enda frelst da), Ludvig Karlsen (ES) og flere. Jeg elsket å komme til menigheten, fordi det var så fredfullt å være i lokalene der. Man kjente Guds herlighet. Da jeg dro dit på siste møte, muligens var det 2003-4 (noe rundt der), så var plutselig freden borte, og jeg merket uro i lokalene. Gud hadde tydeligvis tatt bort sin lysestake (Åp 2:5), og da jeg leste programmet for neste møter, så tror jeg at jeg forsto hvorfor. De hadde en type dialog møte, hvor man støttet palestinernes sak (mot Israel). Og Oslo Kristne senter havnet i samme felle som Åges store forbilde Aril Edvardsen. 

Aril Edvardsen tok massemorderen og jødehateren Jassir Araft i hånda i 1998, og ba om unnskyldning for hvordan vi kristne hadde behandlet palestinerne. Og for de som skjønner Åndens verden, så åpnet han opp for en forvirring inn i Kristi Kropp, pga den posisjon han hadde som forbilde for så mange, og tåken har siden ligget der.


"I 1974 var Edvardsen den første pinseleder som slapp en katolsk prest opp på talerstolen.[5] Dette var kontroversielt, særlig i pinsekristne kretser, fordi den katolske kirke ikke var regnet som «rettroende».

Sommeren 2004 gikk han, sammen med pastor Åge Åleskjær fra Oslo Kristne Senter, hardt ut mot politikeren Carl I. Hagens tale i Levende Ord samme sommer. Han pekte spesielt på Hagens negative karakteristikk av profeten Muhammed.[6] Også Mellomkirkelig råd ved generalsekretær Olav Fykse Tveit tok et initiativ for felleskirkelig engasjement mot islamofobi og islamhets.

Edvardsen høstet også betydelig kritikk fra kristent hold da han i april 1998 møtte palestinernes daværende president Yasser Arafat og ensidig ba ham om unnskyldning for «all undertrykkelse».

Han har også møtt andre sider i konflikten, deriblant Shimon Peres, og ledere fra andre land i regionen."

Aril Edvardsen begynte her å røre urene ting og mennesker, som han burde være såpass åndelig våken for, at man skal holde seg unna. Den katolske presten representerte den kirken som har drept flest evangeliske gjennom tidene, en skjøgekirke. Det finnes frelste katolikker, men man må være meget forsiktig så man ikke åpner opp for deres surdeig, 1 Kor. 5. Han gikk til angrep på de som talte sannheten om Muhammed og hans religion, og var da åndelig forført og bedratt. Jeg tviler heller ikke på at Aril Edvarsen likte Shimon Peres, som regnes som blant det mest råtne i Israelsk politikk, som ikke tvilte en gang på å selge Israel og jødene til muslimenes vold.

Når du da begynner å forfølge det som er rettferdig, så har du mistet den rettferdighets sans Gud la i deg i frelsen. Carl I. Hagen, som verken Åge eller Aril likte (derimot tror jeg at de likte det ugudelige AP partiet), forsøkte å gjøre rett og rettferdig for at Nordmenn skulle ha det bedre, og bli mindre plaget av statlig overstyring. Dessuten var han en Israel venn. Jeg overhørte talen hans på Levende Ord, og den var ikke bare bra, men skarp, profetisk og sann (og hvor er våre åndelige ledere som skulle være fremst på dette?). 

Jeg har lagt merke til, at det ofte finnes mye mer mot, og til tider sannferdighet, blant ufrelste, enn blant kristne. Og de kristne som er modige, å våger å gå mot strømmen, som Jeremy Hoff (han som skrev "22 juli profetien" til Dagen redaktørens harme), Ludvig Nessa (som kjempet for at de ufødte barna våre skulle leve - ikke dø - ble hetset med av kristne) m.flere, blir som oftest sett på som mindreverdige blant de som betyr noe i det (åndelige) konkursrammede Kristen Norge. 

Bibelen lærer at Gud utvalgte det som ingenting er, for å gjøre det som er noe til skamme, 1 kor. 1:26-30. Det gjelder ikke bare i verden, men er høyst virkelig også blant kristne som slår seg på brystet, Lukas 18:9-14. - og ser seg som bedre kristne enn de som er utstøtt (ikke trofast mot menigheten). Bibelen sier også tydelig "Ve dere når alle mennesker taler vel om dere! for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter" Lukas 6:26. Om du blir avskydd av de kristne som anses som å være verdt noe i samfunnet, så kan det hende at du har mye å glede deg over. Om du da ikke har kastet freden og gleden i frelsen over bord!

Du kan også Lese hva som skjedde da Aril Edvardsen gikk i strupen på en Guds profet, og fikk svar på tiltale, i boken "Muren". Aril døde også for tidlig. Jeg er sikker på at Gud hadde tenkt at han skulle leve lengre. Men å bli bitt av den antisemittiske ånden, og så fordreie Bibelens budskap på viktige grunnpunkter, gjorde at Gud tok han hjem før sin tilmålte tid (sånn jeg ser det). Du får se det som nåde. Bedre å dø før man blir forherdet, og går til fortapelsen. Vi ser det samme med Luther: Han holdt en flammende tale mot jødene, og døde kort tid etter. Å dø er ikke farlig, men å dø forlatt av Kristus, er fryktelig.


Jeg tror at vår fysiske rikdom har gjort at de fleste kristne har svalnet i sin brann og kjærlighet til Jesus, og har blitt gode lunkne kirkegjengere. De gamle kristne, som Emmanuel Minos, var ett vitnesbyrd om troshøvdinger som bar Evangeliet tross motstand, og fattigdommen i Norge, gjorde den tidens kristne åndelige rike. I takt med vår rikdom - så svalnet også Menighetens kjærlighet til Skriften og Endetiden - vi fant oljen på 70 tallet, gjorde at det kom en ny generasjon på Stortinget (de såkalte 68`erne) som ønsket å drepe barnet i mors liv, som hatet Israel, og ville legge nordmenn i kontroll og lenker - som vi nå blant annet gjennom alle bomringene rundt om i landet - som avbilder oss - og i tillegg betaler vi for å bli overvåket - og likevel skal vi ikke klage på den sosialistiske staten.

Alt dette skjer i takt med hvordan menigheten sov på sin post. Det finnes en enorm kraft i bønn. Og den kunne ha stoppet abortloven, partnerskapsloven som nå likestiller Homosexuelle som likeverdige partnere som heterofile i ekteskapet - vi kunne ha avsatt Arbeiderpartiet fra sin trone - men isteden har de kristne vært forvirret, og ikke visst hvem som er venn eller fiende. Fordi vi ikke har hatt noen ledere som har betalt prisen, for å holde seg til Grunnen i troen, og ha en profetisk våkenhet! Man blir som sine ledere.

I takt med utviklingen, så snek den onde seg inn i våre forsamlinger, og sløvet ned våre åndelige sanser. Man sluttet på preke mot ugudelige (sosialistiske og frafalne åndelige) ledere, og man sluttet å snakke om urettferdigheten som begynte å bre seg rundt om i ulike menigheter, spesielt blant lederskap som var mer opptatt med å tjene seg selv og sin posisjon, enn å tjene fårene som Gud hadde satt der.

Jeg er sikker på at den Jesus som mange av de fremste kirkelederne våre prater om, hadde fått sjokk, om Han fysisk hadde dukket opp i Norge. Fordi Jesus hadde ødelagt glansbilde Jesus som våre kirkeledere har brukt åresvis for å bygge opp i hodene våres, og vi hadde sett en konfronterende, tøff og modig vågehals - som aldri hadde fryktet å tale imot kirken og dens lederskap, mot udugelige ledere i frikirke Norge - og garantert, så hadde vi behandlet Han som vi behandlet Hans Niels Hauge. 

Jesus hadde da blitt nødt til å trekke ut av de store byene, og fortsatt å vandre med sin Far ute på landsbyda, hvor de sultne, og nedtråkkede, de smertefulle, problemfylte menneskene, de som er lite verdt i vårt "vellykkede" samfunn, hadde flokket seg rundt Ham. Og kirken og mange av frikirkene hadde sett Han som en oppvigler, opprører, hard, mørkemann og en fryktelig kontroversielt menneske. Til slutt hadde mange ledere i ulike kirkesamfunn samlet seg om Han, og overgitt han til myndigheten, så de kunne ha korsfestet bråkemakeren. Tross alt, vi vil leve kristen livet vårt i ro og fred, og kan ikke ha sånne "gudsspottere" og oppviglere rundt oss, som aldri kan slå seg til ro i en lokal menighet, og underordne seg en pastor.

Mange vet ikke at Fariseerne ble en gang født ut av det vi kaller vekkelse. Og når vekkelsesbevegelsene kjølner i sin kjærlighet til Jesus, og slutter å frykte Gud (men frykter myndighetene og sine posisjoner mer), så vil de alltid forfølge de som gjør Guds vilje. Det var det som skjedde når Jesus dukket opp.

Jesus sier selv "Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra meg, dere forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler! For jeg var hungrig, og dere gav meg ikke å ete; jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.  Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi deg hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente deg ikke?  Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Hva dere ikke har gjort imot en av disse minste, det har dere heller ikke gjort imot meg" Matt. 25:41-45.

Det mange kristne ledere har gjort mot Jeremy Hoff, mot Ludvig Nessa, og mange flere, som har måttet lide fordi de valgte å gå på den smale veien - og valgte å tjene Gud fremfor mennesker - vil bety en dom over frafall. Nåde for de som vender om, og en gruelig dom for de som fortsetter sin galskap. Idag er det ikke flertallet kristne som har rett, men skal du finne sannheten, må du lete etter stemmene i det skjulte, de som kanskje ikke våger eller kan tale til store forsamlinger - fordi de blir da forfulgt av kristne - som igjen tenner Verdens harme - hvor media følger de frafalne kristne i deres ugudelige harme - og dommen som er talt over dem (falske kristne), i Judas brev, og i 2 Pet. 2, vil da også ramme dem som startet denne galskapen.

Måtte Herren vekke oss opp, så vi ikke havner blant hyklerne! Men vandrer i Hans lys, og tåler dermed også forfølgelse fra der det måtte komme!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar