Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

mandag 23. oktober 2017

24 oktober 2017 - Mount Pelee og Guds vrede



Takket være Clive Cussler's bok Piranha, har et langt glemt kapittel av menneskets historie blitt funnet igjen. Historien starter i 1902 i Martinique i byen St Pierre der det dødeligste vulkan utbruddet i historien fant sted. 

Utbruddet av Mt Pelee var det verste vulkanske utbruddet i historien som resulterte i enorme dødsfall. Utbrudddet drepte langt flere folk enn hva Vesuvius i det første århundre e.Kr. gjorde, da det utbruddet begravde byene Herculaneum og Pompeii. 

St Pierre i Martinique var en by på 30.000, og ble betraktet som Paris i Karibien. Det var også en by med hedonisme og synd. En by som tillot all ufattelig ondskap. En by som var blasfemisk og dekadent (moralsk forfalt). Etter utbruddet den 8. mai 1902, så av de 30.000 menneskene som bodde i St Pierre, overlevde kun 2.



Historikeren Kyle Weissman forteller historien om hendelsene som førte til utbruddet, hvordan regjeringen dekket opp hva det visste om Pelee, hendelsene som pustet Guds vrede og de 2 menneskene som "overlevde Dommedag".



Byen St Pierre på den franske karibiske øya Martinique er en skygge av sin tidligere herlighet. Bare 5000 mennesker bor der i motsetning til 30.000 i dens storhetstid, da den var kjent som det Karibiske Paris. Det var som New Orleans

Byen ble også kjent som det Karibiske Sodoma, en by med prostitusjon, dekadens (moralsk forfall), blasfemi, homoseksualitet og vantro. Det var en by som er veldig lik Las Vegas og San Francisco. Svært mye som New Orleans også. De vil ende opp på samme måte som Sodoma.

Byen var i skyggen av Martinique`s vulkan, Mt Pelee. Vulkanen var kjent som den lettgående vulkanen. Den hadde sjeldne utbrudd. Den brøt ut en eller to ganger hvert århundre og utbruddene var kjent som stille utbrudd. Det verste kjente utbruddet på den tiden, var i midten av 1851. Vulkanen slapp ut lava som sår gjennom klipper og kløfter i havet og det vellet ut røyk og aske, samt lukt av svovel.

Det var ikke en plage for St Pierre. Det var faktisk et landemerke og en fantastisk turistattraksjon. I tillegg til en harmløs vulkan som bare økte sjarmen, var det fint vær, sjarmerende arkitektur, frihet, gode hoteller, et teater, det var en park i nærheten av kratet til Pelee. Det ble ansett morsomt å ha en piknik på toppen av en trygg og ufarlig vulkan.

Men folk i disse dager visste lite eller ingenting av vulkaner. Vulkanologi var i sin barndom, alle hadde blitt enige om at vulkaner bare var en åpning til Helvete, i stedet for naturlige strukturer med et kammer av magma og som ventilerte ut fra toppen, ingen forsto advarslene om at det kunne være farlig.

Ingen visste i 1901 eller 1902 at de hadde en fare under seg Et nytt magmakammer dannet langt under fjellet, hvor det gikk sakte gradvis opp fra jorden. Det var også noen mindre jordskjelv, men det var ingenting å frykte på den tiden. Mt Pelee, skjult i tåke som stiger over St Pierre, den vennlige vulkanen, den lettgående vulkanen, den harmløse. Var på trygg avstand og trygg i terrenget.

Men det våknet og ble aktiv. Avstanden og terrenget, var ikke lenger et skjold ...

Og folk i disse dager visste ingenting om farene som bygget seg opp, og skulle gi dødsstøtet til 30.000 mennesker.

Hvorfor? Var det ingen advarselstegn? Hva gjorde Paris og Hovedstaden Martinique Fort-de-France? Visste de om farene?

Og kan det være at Gud og hans vrede var knyttet til ting som skjedde? Guds vrede over syndene i St Pierre og hva skjedde i St. Pierre som vekket opp den røde hetens sinne? 

Jeremia 23: 29: " Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, og lik en hammer som knuser berg? 

Byen St Pierre var Vestindias Paris. Men den var også Sodoma i Vestindia. Byen var kjent for sin hån mot Gud og dens gudløse radikalisme. Mange venstre vridde radikalere med franske revolusjonære forestillinger bodde i byen, selv de som ble forkastet som avskyelige og farlige, bodde der. Folket spottet Gud. Byen var også kjent for høy kriminalitet, moralsk forfall, prostitusjon og homoseksualitet.

I januar 1902, kort tid før Pelee begynte å vise tegn på å våkne, gikk en gruppe radikale ateister opp til toppen av Pelee hvor et krusifiks sto plassert på toppen. Det hadde vært der i over et århundre. Radikalerne var fulle og sinte. De tok krusifikset og kastet det inn i krateret som ropte: "Gå tilbake til helvete som Du opprettet!"

En lokalprest gikk ned til krateret for å hente den og sette den opp igjen. Det ble deretter kastet igjen, og igjen, og igjen. Ingenting ble gjort for å hindre det.

Det var på den tiden at Pelee begynte å våkne og vise varseltegn som vi i dag ville gjenkjenne som tegn på overhengende fare og utbrudd.

Februar 1902 - 3 måneder før utbruddet

Vitner rapporterer om røyk og fumaroler (hull/revne i jordskorpen hvor det veller ut vulkanske gasser) som kom fra toppen av Mount Pelee . Det er lukt av svovel i luften og grunnen på toppen er veldig veldig varm. Selv om vulkanen vanligvis er overskyet i tåke, så observeres det midt på dagen røyk. 

Mars 1902, 2 måneder før utbruddet

Geysirer av varmt vann er sett i nærheten som skyter opp i været, dammer og innsjøer i nærheten begynner å koke og små svovelbolter lager ringer i innsjøene. Folk begynner å vise tegn på bekymring og uro, men den lokale guvernøren forsikrer befolkningen om at alt er bra, og at vulkanen er litt humørsyk. Dens humør endrer seg virkelig ...

Valg ble holdt på øya Martinique, øya hadde to seter i fransk parlament. Det var også valg til borgmester og en ny populær guvernør hadde ankommet.

Det var også begynnelsen på Sesongen til Lent og med den Høytiden Fat Tuesday, Mardi Gras eller Carnival, en Høytid som dateres tilbake til middelalderen som ble holdt før Høysesongen Lent. Det er en tid med overdådighet, glede og fest før Høytiden med faste, avholdenhet og gudfryktighet.

Kirken overser det eller tolererer det, ofte har prester og de geistlige fordømt det og med rette har karnevalfesten vært kjent for å komme inn i en spiral ut av kontroll i moralsk forfallenhet, drunkenhet, til og med direkte blasfemisk. I Karibia, i de franske koloniene og de tidligere franske områdene var Carnival og Fat Tuesday spesielt kjent for dette. 

Frelsesarmen hadde et korps fra USA som besøkte St Pierre under Mardi gras. Soldatene spilte salmer, forkynte evangeliet og varslet syndere om all slags Guds vrede og deres behov for omvendelse. Bandet ble rutinemessig angrepet og hånet.

Alt toppet seg, og Mardi Gras ble avsluttet med to rapporterte helligbrøde, en forekomst, en gruppe av radikaler, muligens den samme gjengen som banket krusifikset ned i vulkanen hadde hatt en blasfemisk korsfestelse foran kirken og angrep Frelsesarmeens korps. De ville gjenta denne handlingen igjen på påskedag. De hadde tatt en gris, korsfestet den, plassert en tornekrone og holdt den opp og begynte å rope ut blasfemiske slagord. (Oa. Ifølge andre kilder, så korsfestet de grisen på Langfredag, og gravde opp grisen, som en blasfemisk oppstandelse på søndag) Den andre var like forferdelig. En statue av jomfru Maria hadde blitt paradert rundt og folk hadde sett opp i Maries skjørt i spott.

Kommunen reagerte på disse og andre overtredelseshandlinger som fant sted ved å beordre Frelsesarmen å forlate byen. Dette gjorde de, børstet støvet fra føttene og dro hjem til Amerika fra St Pierre, en by som hadde hånet Gud, en by under et dødelig fjell som ikke lenger var minnelig og lett å gå, en by som var dømt. 

APRIL 1902 EN MÅNED FØR UTBRUDDET

Valget, både lokalt og i Paris var resultatløst. Det ville bli et annet valg som ville bli holdt 24. mai. Et valg som aldri til å komme ... 

Mt Pelee viser flere tegn på å være truende og sint, skriver en kone på det amerikanske konsulatet hjem, etter store eksplosjoner som en kanonild som kommer fra vulkanen. Tilskuerne går ut og ser lynet på fjelltoppen. Om natten gløder det på fjellet.

Ifølge moderne vulkanologer er utviklingen lyden av solid fjell som brytes ved å bli presset oppover fra varm magma under fjellet, fjellet splittes og slipper ut røyk av svovelgass. Denne røykutviklingen vil bygges opp før fjellet ikke lenger kan holde det tilbake, noe som resulterer i et utbrudd. Det blir også rapportert om jordskred på fjellsiden. 

Folk begynner å bli opphisset og få panikk. Regjeringen frykter tap ved det kommende valget og forsøker å roe befolkningen ved å beordre dem til å bli. St Pierre gjør forespørsler til Fort-de-France for å sende tropper for å stoppe masseevakueringer. De er forpliktet til å bli.

For ytterligere å dempe frykten ble et lag geologer og vulkanologer innkalt for å gå opp til Mt Pelee og undersøke om tegn på en overhengende utbrudd. I mellomtiden i Fort-de-France, guvernøren i Martinique sendte telegram til Paris om situasjonen og ber om hjelp til en evakuering av St Pierre og omkringliggende landsbyer. 

Husk at vulkanologi studier ikke var så godt kjent som nå. Da forskerne ankom, opplevde de varm damp som kommer fra det gamle krateret og en stor vulkankjegle som stikker ut av den nærliggende tørrlagte innsjøen. Aske begynte også å regne over byen.

Ingenting som dette hadde tidligere vært bevitnet av forskerne. Men de var resultatløse. De visste ikke hva de skulle få ut av dette. De bestemte seg for at ingenting var galt for øyeblikket, og at det ikke var fare for et stort utbrudd som truet byen St Pierre. I verste fall vil enhver utbrudd fra Pelee bli videreført til dalene ved siden av byen og inn i havet. I lys av denne åpenbaringen sender Paris ord til Martinique at evakueringsforespørselen ble nektet. De ble beordret til å gjøre alt de kan for å hindre at folk forlater byen før valgene er avsluttet 24. mai. 16 dager etter at Pelee vil ha utbrudd. 

Mai 1902, en uke før utbrudd

Lenten høytiden har liten effekt på befolkningen. Marie Francois, en prest fra byen, besøkte St Pierre for å oppleve vulkanens aktivitet, men da var det stille igjen. Regn fra en storm hadde også vasket bort asken og det var høy stemning i byen. 

Presten Marie skrev et brev til en venn hvor han bemerket atferden til byens folk, at det ikke var observert noe under (høytiden) Lent, og at han hadde sett folk som drikker offentlig og fester når de egentlig skulle faste. Kjøttet ble også spist på fredag ​​i strid med festen. 

7 mai 1902 EN DAG FØR UTBRUDD 

DE SISTE BERØMTE ORDENE 

En artikkel fra et lokalt avis, en redaktør som siterer fra et intervju med professor M. Landes, vulkanolog, hvor det står: "Mont Pelee presenterer ikke mer fare for innbyggerne i St. Pierre enn Vesuvius for Napoli." Avisen la til: "Vi bekjenner at vi ikke kan forstå denne panikken. Hvor kan man ha det bedre enn i St. Pierre? "

8. mai Kristi Himmelfarts dag: DAGEN FOR UTBRUDD 

Dagen bringer en annen Høytid til St Pierre, Kristi himmelfart. En dag med feiring og drikkegilde enn en hellig etterlevelse. Katedralen i St. Pierre er sparsom med folk. Få viser seg for Høymesse den dagen. 

I mellomtiden har ting vært helt stille fra Mt Pelee. Til St Pierre-folket, det verste er over, Pelee har roet seg fra sitt dårlige humør. 

I virkeligheten har trykket bygget seg opp i fjellet. Vulkanen har ikke noe sted å slippe ut luften, det som ventilasjonene har stengt igjen fra den varm magma. Det er på randen av å bryte ut ...

Klokka 7:45 er det hørt tre høye brak på Martinique som kommer fra Mt Pelee. I St Pierre og andre lokalsamfunn får tilskuere oppleve et utbrudd av svart røyk som helles fra toppen av Pelee, røykskyen er grå, glødende og vokser som den beveger seg raskt mot St. Pierre !! Det er det vi nå vet som en pyroklastisk strømning. Det hadde aldri vært vitne eller fotografert i historien til nå.

Dette bildet ble tatt av en britisk fotograf på et skip på St Pierre-kysten som selv nesten døde av dette, mens strømmen ledet mot St Pierre. Sjømennene opplevde folk som løper i forskjellige retninger, spredte seg i panikk og deretter faller når røyken treffer.

Det tar bare tre minutter for den pyroklastiske strømmen å treffe byen og sluke den. Temperaturene på innsiden er varme nok til å smelte gullmynter og glass. Bygningene eksploderer, folk forbrennes, noen av de innendørs kveles av den varme luften. St Pierre, Paris i Karibien og alle 30 000 innbyggere er døde.


Før og etter bilder av St Pierre en gang juvelen i Karibien.

Det fantes bare to overlevde ut av en by på 30.000. Den ene var Louis Auguste Cyparis, som var i fengsel for en beruset slagsmål under Mardi Gras. Han var den mest kjente og berømte av de overlevende. Han ble funnet nær døden i sin ensomme isoleringscelle som beskytter ham mot utbruddet. Han turnerte med PT Barnums sirkus som en stjerne. Den andre overlevende var en skomaker ved navn Léon Compère-Léandre som bodde på kanten av byen. Den pyroklastiske skyen stoppet 11 meter fra huset hans.

HVORDAN DET SKJEDDE

Den ødeleggende utbruddet av Mt pelee fant sted 8. mai 1902 klokka 07:45 lokal tid. Det er fortsatt det mest ødeleggende utbruddet når det gjelder tap i historien. Enda større enn utbruddet av Mt Vesuvius som ødela Herculanium og Pompeii nesten to tusen år tidligere i 79 e.Kr.

Noen sier at det var Guds vrede som ødela St Pierre. Byen som hadde hånet og syndet bort sin nåde, som spottet Gud, som ikke ville bli hånet, sier mange, og Gud ødela byen. En ting er sikkert fra det vi nå vet, utbruddet som drepte St Pierre og dets innbyggere var en som var sjelden, var usannsynlig likevel skrevet i selve grunnen på og under Vesuvious.

Ved å undersøke dette emnet, var det Romerbrevet som skrev kapittel 9 vers 21-23, Gud forbereder kar, som er mennesker som er bestemt for vrede og ødeleggelse, og kar for de som er for Nåden. Han gjør dette for å gjøre hans rikdom og herlighet kjent. Kunne dette ha vært hans intensjon med St Pierre? 

St Pierre ble bygget i 1635, i en del av området til Martinique som tåler best vulkansk aktivitet. Da byen ble bygget nesten 3 århundrer tidligere, visste dens grunnleggere lite av vulkanske utbrudd. Det var få slike aktive vulkaner i Europa, for det meste rundt den italienske halvøya. De antok at alle utbrudd var lavastrømmer. Terrenget trodde de, ville avlede en slik katastrofe og flytte strømmen av smeltet stein bort i dalen og havet.

Men de visste ingenting om pyroklastiske utbrudd. Terrenget under Pelee i forhold til Vesuvius, var rett og slett å lede en slik utbrudd som i 1902 som en kule mot den dømte byen. Det spesielle utbruddet som fant sted, var en sjelden form for pyroklastisk utbrudd. Det var et sidelengsutbrudd.

Når trykket på innsiden av vulkanen bygger seg opp, trenger det et sted å gå. Fjellet ekspanderer, men så oppstår sprekker for damp og lava for at det skal få ett utslipp ett sted. Utbruddene kommer ikke alltid fra toppen av krateret. Utbruddet av Pelee var en sidelengs utbrudd, det vil si en sidelengs eksplosjon som ble skutt ut med høy hastighet med varm pimpstein og fuktig røyk og varme direkte mot byen. Toppografien, konturene styrte den varme massen til St Pierre.

Når vulkanologer klatret til toppen av Pelee, fant de at det gamle krateret var uforstyrret, men på den tørrlagte innsjøen, hadde det blitt åpnet en massiv sprekk. Det var fra denne sprekken at utbruddet kom fram og drepte befolkningen. En stor glødende Aske Kjegle ble også dannet der og forble der til den kollapset et år senere.

Utbrudd fra sprekken var som en pistol skutt på kloss hold mot byen. St Pierre var et fartøy som var bestemt for vrede og ødeleggelse. St Pierre, dekadent, ond, invitere Guds vrede over henne.

I dag er St Pierre en skygge av sin tidligere herlighet. Mange av ruinene til gamle St Pierre står der fortsatt. Få ønsker å bo der og jobbe der. Det er en by som antas å være forbannet.

"og røken av deres pine stiger opp i all evighet, og de har ikke hvile dag eller natt de som tilbeder dyret og dets bilde, og hver den som tar dets navns merke." Åp 14:11

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar