Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

søndag 14. mai 2017

14 mai 2017 - I PROFETIENES LYS - JERUSALEMS 50-ÅRS JUBILEUM


Av Gro Wenske.

Når solen går ned den 23. mai, markerer Israel Jerusalem-dagen, markeringen av den mirakuløse befriing av den Hellige By under 6-dagers-krigen i 1967. Det vil være 50-års jubileum av byens gjennforening. Da er det akkurat 50 år siden Israel fikk tilbake sitt Gamle Jerusalem. Dette skal feires, og vi gratulerer Israel med jubileet. Historien om hvordan dette skjedde, - denne gjenforeningen - er en av de mest mirakuløse hendelser i Israels historie.

For samme dag som Israels stat ble erklert som stat, ble den nyføfte staten angrepet av 5 arabiske naboer. I denne Israelske uavhengighetskrigen i 1948 mistet jødene Gamlebyen i Jerusalem med Klagemuren, Tempelplassen og hele det jødiske kvarter. 

I 19 år, fra w1948 til 1967, lå det jødiske kvarter ved klagemuren i Gamlebyen i ruiner. Selv gikk jeg gjennom disse ruiner 3 ganger, I 1952, i 1961 og høsten 1967. Derr var det over femti synagoger som alle ble smadret til ruiner i krigen i 1948. I 1972 annekterte kong Hussein Gamlebyen i Jerusalem med Tempelplassen og Oljeberget, - og hele Judea og Samaria. Men denne anektering ble ikke anerkjent internasjonalt. I 19 år år var disse områdene jøderene. Ingen jøde fikk komme dit inn, og det internasjonale samfunn syntes visst dette var OK. De sa ikke et ord! Ikke en protest! Det Gamle Jerusalem var jøderent, og likeså Samaria og Judea. Det var ikke en eneste jøde der og ingen «okkupasjon» fra jødene- og ingen settlement. Likevel angrep kong Hussein vest «Jerusalem» i 1967. 

6-dagerskrigen i 1967.

I 1967 blokkerte plutselig Egypt Tiranstredet. Dermed kunne ingen skip gå ut eller inn til Eilat, Israels sydlige havneby. Armeene til både Egypt, Jordan, Syria, Irak, og Libanon sto ved Israels grenser og gjorde seg klar til å angripe den lille jødiske stat. Israel sto da ovenfor et tankevekkende valg, skriver Rabbi Yechiel Eckstein: Vente til de ble innvadert, eller slå tilbake i selvforsvar. De visste at selve deres eksisttens sto i fare. Derfor valgte dee det siste. I løpet av 6 dager beseiret Israel fiende-styrkene , - og Jerusalem ble gjenforenet under Israels herredømme.

I denne 6-dagers-krigen i 1967 mistet den arabiske kong Hussein alle disse områder, og jødene kunne endelig få komme tilbake til sitt hellige bønnested. Og de kunne igjen besøke sine fedres graver på Oljeberget, 150 000 graver. Oljeberget har den største og eldste jødiske gravplass i verden. 3000 år gammel, rett ved siden av Getsemane-hgen. 

Nå har Jerusalem vært under Israelsk herre dømme i 50 år. Men i dag er det strid om Jerusalem. Muslimene påstår at Jerusalem er deres by, derfor vil de ha den til hovedstad i «sin Palestisnske stat». Men Jerusalem er ikke nevnt en eneste gang i Koranen. Derimot er byen nevnt 677 ganger og Sion 154 ganger i GT og 144 ganger i NT. Tilsammen er byen nevnt 831 ganger i Bibelen. Ingen by har hadt en slik historie som Jerusalem. Ødelagt 14 ganger, beleiret 23 ganger, angrepet 52 ganger, tatt tilbake 44 ganger, og bygget opp igjen på samme sted. 

Oppfylte profetier.
I dag er byen blitt verdens sentrum, som det er profetert om og forutsagt i Bibelen (Sakarja 12, 2-3). Jerusalem er blitt en tumleskål og løftestein - for alle folkeslagene. «Men alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle hedningefolkene skal samle seg mot det». 

Og akkurat dette opplever vi i dag.Det Ottomanske riket som herjet i området i 400 år, fra 1517 – 1917, falt. Ingen husker det lenger. The British Commonwealt (som hadde det Britiske Mandat fra 1917 – 1948) mistet alle sine kolonier etter at de hadde herjet med jødene og prøvde å hjelpe araberne å få ut jødene. De forløftet seg på Jerusalem. 

Det er helt utrolig det vi ser og opplever om Jerusalem i våre dager. Israel er en suveren stat. Men likevel bryr hele verden seg om hva jødene gjør i sitt eget land. Alle vil bestemme over hva som skal vere Israels hovedstad. Om Israel bygger hus i Jerusalem, skriker hele verden opp. Det er forbudt! - Bare araberne skulle bygge der. Verden, det internasjonale samfunn, blander seg ikke inn i hva som skjer i andre land eller i deres byer og hovedsteder. Men alle mener de har en rett til å bestemme over Israel og Jerusalem. Underlig! Og skamfult!

Ennå flere Oppfylte Profetier
Bibelen svarer på dette. I Sakarja 1, 14-15 roper engelen ut:

«Så sier Herren, Herskarenes Gud: Jeg er meget nidkjer for Jerusalem og Sion!
Og jeg er meget vred på de trygge hedningefolkene. For jeg var bare litt vred, men de hjalp med til ulykken».

I Sakarja 8, 1-8. Har vi den sterkeste profeti på det vi ser og opplever i dag. Jødene er kommet tilbake til sitt Jerusalem. Men det så helt umulig ut. For i 19 år var det en stor tykk mur midt i Jerusalem mellom Jaffa-porten og Den Nye Porten. Gjennom den porten kunne heller ikke vi som var i Jerusalem som kristne komme inn. Byen var delt. Kom vi nær «grensen» eller rettere – våpenhvilelinjen – var det ikke bare denne muren som skilte, men svære piggtråd-ruller som stengte veien for oss. Det så helt umulig ut, som det også står i versene 4-8: «Så sier Herren, Hærskarenes Gud.Enda en gang skal gamle menn og kvinner sitte på torgene i Jerusalem (men de var jødetomme i min første tid i Jerusalem) – hver med sin stav i hånden for sin høye alders skyld. Og torgene i byen skal være fulle av gutter og jenter som leker på torgene. «Så sier Herren: ....Om dette kan være umulig i deres øyne som er blitt igjen av dette folket i disse dager, mon det da også skulle være umulig i mine øyne? Sier Herren Herskarenes Gud. Se jeg frelser mitt folk fra de land der Solen går opp, og fra der den går ned. Og jeg lar dem komme hit, og de skal bo i Jerusalem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i sannhet og rettferdighet».

Dette bibelord har jeg opplevd helt bakstavelig. I 1952 fikk jeg flere venninner i Jerusalem, og jeg fortalte dem at min far sa at de nok skulle få hele Jerusalem med Klagemuren tilbake. Men min beste venninne lo av meg og sa: Det er helt umulig det Gro. Det kommer aldri til å skje. Men i 1967, da jeg om høsten kom tilbake hit etter 6-dagers krigen og minnet henne på hva hun hadde sagt, sa hun bare: Også jeg gråt. Gro, da vi fikk Klagemuren tilbake. Det var turolig, Det skjedde ved et stort Guds under. Det var noe alle følte da.

For både jødene og de kristne er byen hellig. Også de kristne`s hellige steder ligger i Gamle-byen. Getsemane (ved Oljeberget), Golgata Jesu grav, osv. Muslimene kom til området mange hundre år etter både jødene og de kristne. Og i løpet av de 19 år kong Hussein regjerte i Jerusalem, var det ikke mange muslimer som dro til Jerusalem for å be. Ikke engang kongen i Saudi-Arabia. Ikke en eneste gang. Mekka og medina var muslimenes byer.
I flugt med Oljeberget – Som er en del av Jerusalem, ligger Skopusberget.

Skopusberget!
Allerede i 1924 hadde jødene opprettet et Universitet midt på Skopusberget. - som en forsettelse av Oljeberget – nordover. Dessuten hadde de bygget det første jødiske Hospital i Jerusalem – kalt Hadassa Hospitalet – også på Skopusberget. Disse to jødiske institusjoner ble i 1948 liggende på arabisk side i 19 år, og lå som en øy midt i det Hussein-okkuperte området. Dette var de første to jødiske institusjonene i Jerusalem. 

Men det lå også et Luthersk-sykehus rett syd for det jødiske hospitalet, - på selve Oljeberget. Det ble eiet av det Lutherske Verdensforbund (LWF), - Augusta Victoria-Hospital. I 5 år før 1967 krigen var det en norsk økonomi-sjef som regjerte der, - Haanes fra Kristiansand. I løpet av 6-dager-krigen i 1967 bombet Israel en del av sjukehuset, men ikke en eneste passient ble såret. Da skrev Haanes en lang og stygg artikkel i Vårt Land om Israel. Der fordømte han med sterke ord Israels angrep på sykehuset. Jeg skrev selv et svar på denne artikkelen, der jeg bl.a. nevnte at det forekomm meg meget merkelig at den norske økonomisjef ikke visste – det som Israel visste – at hele 3 etasjen var full av jordanske våpen og ammunisjon. 

Da Israel overtok området i 1967, forlangte de av LWF at de ville ha strategisk utkikksplass på sykehuset , - slik de hadde tillatt den jordanske hæren i 19 år. Men det Lutherske Verdensforbund sa nei til Israel, - på tross av at de hadde sagt ja til Jordan i deres tid. Hvert år, - de påfølgende ti år holdt den israelske armè en demonstrasjon mot LWF rett utenfor sykehuset, som den dag i dag er et stort antisemittisk sentrum. Inntil for få år siden kunne man fra veien se rester av alle de jordanske skyttergravene i hagen rundt sykehuset. 

Jerusalem i dag
I dag er Jerusalem forenet til EN by. Det har blitt en kolosal forandring på byen siden 1967. Da var Gamlebyen forfallen, det jødiske kvarter i ruiner, kloakken gikk i en renne midt i gaten i den bydelen som lå innfor bymuren. Det luktet forferdelig. Rennende vann, elektrisitet og telefon eksisterte ikke. Kontrasten er sterk for den som så byen i 1967. Om vi glemte oss og sa et hebraisk ord i gaten ble vi straks arrestert (mellom 1958 og 1967). 

I dag er enhver som kommer til byen fri. Både muslimer, jøder og kristne kan fritt tilbe i byen ifølge sin egen tro. Kontrasten til forholdene i 1967 er stor. Byen blomstrer og balansen mellom gammelt og nytt er påtagelig og interessant. Alt blir respektert i byen i dag. Men ingen har Jerusalem slik i sine hjerter som jødene. De kunne ikke synge Herrens Sang på fremmed jord. De sier med Salmisten i Salme 137, 4-6: «Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd glemme meg! Må min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer deg i hu, om jeg ikke setter Jerusalem høyere en min største glede! Kom Jerusalems dag i hu, Herre!»
Og jødene husker og feirer Jerusalems-dagen. Jerusalem er en Hellig BY. Der døde Guds Sønn Jesus ogsså for oss. Der sto han opp for oss. Og dit kommer han tilbake, Snart, tror vi.

ISRAELS RØST
FOR BIBELEN OG ISRAEL
NR. 5 mai 2017 side 2-3 og 4.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar