Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

søndag 12. februar 2017

12 februar 2017 - Å bli fri og kampen å forbli der

Jeg har skrevet noen ganger om mitt vitnesbyrd for hvordan Herren satte meg i frihet. Du kan lese vitnesbyrdet her. Dette her begynte våren 2011, noen måneder før 22 juli terroren. Og man kan si det har fotsatt siden, i rykk og napp.

Smerten i bundenheten
En bundenhet begynner med at man føler en intens smerte, for min del, opplevde jeg den i mageområdet. Sjelen som representerer følelsene ligger i mageområdet, samme med ditt indre menneske, der Den Hellige Ånd bor, ligger i mageområdet. Jesus sier :

"He that believeth on me, as the scripture hath said, out of his belly shall flow rivers of living water." Joh. 7:38, King James.

Kan oversettes med "Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans mage (indre) skal det flyte strømmer av levende vann".

Og er du fri, så er du den som styrer følelsene dine, ved å underordne deg Guds Ord, og Hans Ånd. Da er det er ingenting som tvinger deg, til å gjøre det du selv ikke ønsker å gjøre. Sann frihet ligger innenfor de grensene Gud har satt av i sitt Ord.

Når Herrens Ånden flytter inn i deg ved at du bekjenner Jesus som Herre, og du har løgner i sjelen din, så vil det bli spenninger i nettopp mageområdet, som igjen vil styre tankene dine. Derfor blir flere som er ganske ny på veien, overrasket over motstanden de møter, gjerne på sin egen  innside og på utsiden: gjennom venner, slekt ol. Lyset som representerer Jesus, vil alltid konfrontere mørket, enten om det er i deg selv, eller blant andre som lever i mørket.

Løgner og onde ånder henger som oftest sammen
De fleste løgner som ett menneske tror på, eller lever i, har gjerne tilknyttet en ond ånd. En ond ånd kan faktisk styre flere løgner samtidig. Å bli fri fra disse onde åndene, kan gjøres på flere måter. I utgangspunktet er det enkelt, fordi man må være som et barn, og tro! Men i praksis, så vil de fleste merke at det er virkelig en kamp på livet, å bli kvitt sine byrder.

Tankebygninger og Feste
Bibelen sier "Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.  Og når dere har nådd fram til full lydighet, står vi klar til å straffe enhver ulydighet." 2 Kor. 10:4-6.

Har man mange løgner i livet sitt, så har man demonisk Feste. Bibelen kaller det tankebygninger, og i en bygning, så bor det alltid noen. Når man kaster ut innflytterne, så vil de områdene som de styrer, også bryte ned ett Feste.

Eks. har du flere Lyst/Begjær ånder på innsiden, og man driver ut en og en, så vil festet bli brutt den dagen den siste Lyst/Begjær ånden flytter ut.

Samme er det med Bitterhet, ved å tilgi, gjøre opp med skuffelser, sårhet, frykt/angst for den personen, og bryte sine egne ord av død som man har talt over den som har såret deg. Festet går ikke, før man har gjort opp med alt. Og det er en kamp. Dette er ikke enkelt. Man må faktisk kjempe mot sin verste fiende, deg selv, ditt kjød, det som Jesus korsfestet på Korset.

Tilgi din overgriper
Andre ting kan være en voldtekt, incest ol. Man får fryktelige følelser på innsiden, som er vanskelig å kontrollere. Noen gjør videre det som selv har blitt gjort mot dem, som teks. pedofili. Å vende seg bort fra det, så må man alltid begynne med å tilgi overgriperen. Overgriperen, uansett hvor ond den er, er styrt av onde ånder. Og man blir nødt til å skille mellom mennesket, og de onde åndene som drev det mennesket til å gjøre sin ugjerning. Det betyr ikke at du er nødt til å omgås med overgriperne, eller ha relasjon med dem.

Det viktigste er at du bestemmer deg for å tilgi, til alle tanker om det mennesket blir mer og mer borte, og ikke tar stor plass i livet ditt. Så må man ta tak i festene av løgner som satan har bygd opp i tankelivet ditt. Det kan føles urettferdig at man er bundet av hva andre har gjort mot deg, men det er på den måten onde ånder jobber. De vil gi deg sjokk, frykt og lamme deg i avvmakt, og på den måten, så bryter de ned forsvarssystemet ditt, og onde ånder kommer inn og kan sette seg i sjelen din. Jesus blir da den eneste som kan ødelegge satans nettverk, og totalt legge de onde åndene på kne! Det finnes ingen større navn enn navnet Jesus!

Arvesynden
Bibelen sier "For dere vet at dere ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, ble løskjøpt fra deres dårlige ferd, som var arvet fra fedrene,  men med Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst lam" 1 Pet. 1:18-19.

Som oftest arver mennesker ting fra fødselen av. Det er noe man ikke kan noe for, men uansett, så blir man delaktig i sine fedres dårlige ferd, noen mye, noen lite, og noen kan virke som de ikke lar seg påvirke i det hele tatt. Har man barn, så ser man at deres personlighet er veldig ulike. Og om en av barna ligner på deg i personlighet og kanskje utsende, så ofte så får man lik bundenhet. Andre ting, kan være synder som besteforeldrene, eller oldeforeldrene gjorde. Eks. svik kan gå i generasjoner, hvor man gjerne sviker sin neste, sin kone, sine barn. Utroskap er ett svik. Og ligger det i slekta, så kan de samme svakhetene oppstå i barnets liv.

Om ett barn får slektsånder av begjær fra mors liv, så vil man ikke se manifestasjonene av de onde åndene, kanskje før man kommer i puberteten. Åndene er såkalte sovende "terrorceller". De våkner til liv, når barnet blir stort nok, og de styrer/manipulerer følelsene deres, til å gjøre samme synder som foreldrene gjorde, eventuelt besteforeldre.

Denne verdens ånd virker i vantroens barn
Hver ånd har hver sine urene følelser, som de påvirker mennesket med. Og menneskene som er åndelig død, vil ikke tenke stort over det. De forstår ikke engang at de har gjort en egoistisk og ond handling, de bare gjør det følelsene leder dem til. Bibelen sier sånn:

"Også dere har han gjort levende, Dere som var døde ved deres overtredelser og synder,  som dere fordum vandret i etter denne verdens løp, efter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn,  blant hvilke også vi alle fordum vandret i vårt kjøds lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes vilje, og vi var av naturen vredens barn likesom de andre.   Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med,   gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser - av nåde er dere frelst -" Efeserne 2:1-5.

Jeg husker selv livet som ufrelst, hvor man gjorde det urene, fordi man hadde lyst til å gjøre det. Men etterpå, iallefall jeg, merket at jeg gjorde noe som var feil. Min samvittighet vitnet i meg. Men istedenfor å kunne gjøre noe med det, så henga man seg gjerne til enda verre ting. Man ble syndens slave. Da jeg var 19 år, frelste Jesus meg. Og reddet meg fra den Evige Død. Men kampen var og er fortsatt ikke over. Man må kjempe Troens gode kamp hele livet, til den dagen du dør. Man kan ikke sove, eller hvile på gamle seire. Man må innta nye områder hele veien, fordi den Evangeliske lov er sånn at bærer du ikke frukt, så går du bakover i ditt tros liv, og til slutt, kan verdens ånd oppsluke deg, selv om du sitter from og trofast i en lokal menighet. Man har bare mistet sin første kjærlighet, og man er opptatt av andre ting som er viktigere. Du kan aldri sette Jesus langt bak i ditt liv, Jesus må alltid komme først! Ellers taper du kampen om din egen sjel!

Død laks følger strømmen
Død laks følger strømmen, levende laks, kjemper mot strømmen, for å kunne gyte (bære frukt). Og en levende kristen må være som laksen. Og som kristen, er du ikke kalt til å være fullkommen, men å strekke deg mot det fullkomne hele tiden, men ikke i stress og kav, men i tro!  Bibelen sier 

"men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham." Hebr. 11:6.

Ha frimodighet til å nærme deg Gud enda mer
I det sammenhenget jeg ble fostret i, og var i mange år, så lærte vi hele tiden at frimodighet har en stor lønn. Men som oftest tenkte vi ikke over hva det bibelverset er koblet opp mot. Det var en advarsel til de hebraiske kristne, om å ikke vende tilbake til sin kultur, for å slippe forfølgelsen. Hebreernes forfatter sier dette:

"For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mer tilbake noen offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige.  Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord;  hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han ble helliget ved, og har hånet nådens Ånd?.............Men kom i hu de gamle dager, da dere, etter å være blitt opplyst, utholdt en stor strid i lidelser,  idet dere dels ble til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således.  For også fangene hadde dere medynk med, og fant dere med glede i at deres gods ble røvet, da dere visste at dere selv hadde en bedre og blivende eiendom.  Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!..........men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han undrar seg, har min sjel ikke lyst til ham.  Men vi er ikke av dem som unndrar seg til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse." Hebr. 10:26-29, 32-35, 38-39. (les gjerne hele kapittlet)

Den fullmodne kristne kan ikke vende seg fra korset, og så tilbake!
Hebreerne var hva jeg kanskje vil kalle en fullmoden menighet, av det at de var opplyst, smakt den himmelske gave, fått del i Den Hellige Ånd, Smakt Guds gode Ord og den kommende verdens krefter (se Hebrerbrevet 6:1-10), derfor så om de vendte seg bort fra Sannhetens vei ved kompromiss for å slippe forfølgelse (som å fornekte Navnet Jesus), så ville det ikke finnes noen måter å kunne vende tilbake til Kristus igjen (noe Gud vil tillate med de umodne kristne som ikke vet bedre). Derfor, tross motstand og smerte, så måtte de være frimodig, og dra seg nærmere Korset, nærmere Gud, nærmere Faderen og Hans Sønn Jesus Kristus! Det var enten eller for dem, og det fantes ingen middelvei.

Derfor sier også Hebreerbrevets forfatter "Derfor skal også vi, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, legge av enhver byrde og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i den kampen som er lagt foran oss, mens vi ser på Jesus, troens opphavsmann  og fullender.....Dere har ennå ikke stått imot så det har ført til blodsutgytelse mens dere kjemper mot synden" Hebr. 12:1-2,4.

Min egen kamp mot meg selv
Da kommer jeg tilbake til der jeg startet. Med byrdene, hvor man er plaget av onde ånder. Etter mer  enn 5 år med befrielse, formaninger ol. Så åpnet jeg igjen opp for plageånder. Jeg og min forbeder ba sammen, og han sa det ligger i min egen familie og mest av alt inne i meg selv. Du vet, jeg hadde sådd anklager, sinne, frustrasjoner, kveruleringer etc. inn i min familie, og når jeg ville vende om fra det, så ble jeg plutselig dratt tilbake fra frihetens pris, og i min stolthet og selvbedrag, så henga jeg meg til noe lignende det jeg før satt i, pga det jeg kunne si i pressede situasjoner. Og smerten tok overhånd i mitt indre. Så skjønte jeg at Sannheten satt meg i frihet. Jeg måtte gå noen runder med meg selv, kvele mine egne ord, be Herren om tilgivelse for Ord jeg hadde sagt ("(Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt" Ords. 18:21), hvor jeg ba Herren tilgi meg selv for dumhetene mine, og å tilgi meg selv for å ha sluppet de til, og gjorde det ca en halv times tid. Og da jeg våknet dagen etter, så var smerten fullstendig borte.

Derfor er det kamp om livet dit, og du er kalt til å vinne striden. Og det beste du kan gjøre, er å bygge en trygg grunnvoll i troen din. Bibelen sier "Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit" Jes. 26:3.

Og sterke grunnvoller fåes ved å grunne på Guds Ord. Bibelen sier også:

"Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig frem" Josva 1:8.

Når dine tanker er som Guds tanker, og det får man ved å lese og studere og memorere Guds Ord, og dette er en livsstil, så vil Gud forandre deg sakte og sikkert til å bli mer lik Ham, fordi Bibelen sier:

"Dere menn! elsk deres hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den, for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,  for at han selv kunde fremstille menigheten for seg i herlighet, uten plett eller rynke eller noe sånt, men at den kunde være hellig og ulastelig." Ef. 5:25-27.

Og "Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn at dere fremstiller deres legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer - dette er deres åndelige gudstjeneste -  og skikk dere ikke lik med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!" Rom. 12:1-3.

Dette her er det kamp på. Spesielt for meg, som gjennom livet har sett hundrevis av filmer, sett utallige tv-programmer. Hele hjernen er full at denne måten å tenke som verden. Og gradvis, så avstår jeg mer og mer  det urene, gjennom en prosess ved Herrens Ånd (og jeg skal love deg at det har gått frem og tilbake pga min uvilje med å gi Herren alt til enhver tid) så har jeg kronglet det til å kommet hit jeg er idag. Jeg kan ikke skryte av min overgivelse, eller ydmykhet, men kun av Hans evindelige Nåde!

Nåde over Nåde
Derfor beskrives nåden på denne måten:

"For av nåde er dere frelst, ved tro, og det ikke av dere selv, det er Guds gave,   ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.  For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem." Ef. 2:8-10.

Så da skal vi bare slappe av, pga nåden? Nei, fordi bibelen sier:

"Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg." 1. Kor. 15:10.

Guds nåde gjør at du gjør Guds nådes gjerninger, dvs. det skaper aktiviter som du vil gjøre, fordi Ånden har lagt det i hjertet ditt.

Å ikke bære frukt for Evigheten kan gjøre deg åndelig død
Derfor advarer skriften gjennom denne lignelsen:

"En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette etter frukt på det, og fant ingen.  Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nå kommet og har lett etter frukt på dette fikentre og har ikke funnet noe; hugg det ned! Hvorfor skal det også oppta jorden til ingen nytte?  Men han svarte ham: Herre! la det ennå stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på, om det kanskje kunde bære til neste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned." Lukas 13:6-9.

Jesus forbederen
Dette er ett bilde på Faderen som er misfornøyd med en som er kristen, men som ikke bærer noen frukt. Og ønsker å hugge det av (hvor Ånden flytter ut av menneskets hjerte), og ett bilde på Jesus Kristus som vingårdsmannen, som ber om mer nåde, og mer tid!

Vi skal være glad, for at noen ber for oss, så Hans vrede ikke treffer oss! På den måten fostret også Gud opp Moses, så når Hans Hellighet krevde å ødelegge hele Israel pga deres utallige opprør og hat mot Gud, så gikk Moses i forbønn, og stoppet Hans vrede! Gud ønsker at noen skal stå i gapet for Hans Hellige og rettferdige vrede, som det står:

"Jeg søkte blant dem efter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det; men jeg fant ingen.  Så utøser jeg da min vrede over dem; ved min harmes ild gjør jeg ende på dem; deres gjerninger lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud." Hesekiel 22.

Det har vært tider i livet mitt, hvor jeg var bundet av bitterhet. Og jeg bar virkelig ingen god frukt, bare dårlig ferd innenfor min Gud. Og jeg er så glad, for at Jesus var den forbederen, som ba for meg, så ikke Guds Hellighet skulle gjøre ende på meg, etter min egen dårskap! Gud gir oss alltid nåde, og tid av nåde, så lenge Han ser vi lengter etter Ham på en ekte måte! I oppriktighet og ved å frykte Hans Ord! 

Så må vi frykte Gud for dette, og alltid søke Hans åsyn, selv om vi sliter og har det ondt! Og Gud gir mye, mye nåde, når Han ser oppriktige hjerter som elsker Jesus! Og som virkelig vil, bare ikke alltid har forstand til å gjøre det rette. Men Han er trofast, selv om vi kan være troløse, og vil føre oss frem til Fred i sjelen og i harmoni med Hans Ånd! Takk Jesus, for din mektige nåde! Jeg takker deg Evige Far! For det var din gode vilje, å få frem selv de som vandret i mørket, til så å vandre i din fullkomne vilje! Takk for at du valgte deg ikke ut det som var stort i verden, men det som var lite og foraktet! Takk Jesus!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar