Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

søndag 11. desember 2016

11 desember 2016 - Frelst?

Noen blir sjokkert eller full av vantro når jeg hevder at kristne ikke er kristne. Men for min del, for å få en innsikt i dette, så har det vært en prosess, som jeg tror Herren har jobbet ved meg, over flere år. For kanskje 10-15 år siden, så var jeg troende til å tro at alle som snakket i tunger, trodde på Jesus, ba for syke etc. var på vei til himmelen. Men når Herren begynte å rense ut min egen ondskap, mye av det som jeg har båret på siden barndommen, så var det som om Guds salvet mine øyne med en salve, så jeg begynte å se. Dette var en kontinuerlig prosess over en 5 års tid. Og prosessen å bli fri, var også smertefull, men samtidig godt.

Utsendt av den onde
Jeg var kommet ut av bibelskolen, og henga meg til en menighet, noe som var viktig ifølge bibelskolen jeg gikk på. Dette var på 90 tallet. Og noen ble frelst. Jeg husker jeg gledet meg over de som ble frelst. Men det jeg ikke visste, var at noen av dem, hadde djevelen selv sendt til menigheten. Husk: Å bekjenne Jesus som Herre, ja det kan folk gjøre, samtidig som hjertet ikke er rett for Gud.

Vi husker når evangelisten Filip vant mange mennesker for Kristus, så ble også trollmannen Simon frelst. Simon hadde skjulte motiver, skjult synd. Og motivene var feil og ville ha vært destruktivt for menigheten (husk: en liten surdeig, surner hele menigheten, 1 Kor. 5).  Evangelisten hadde ikke gavern til å utskille ånder. Så kom Peter ned, som var apostel. Apostelen fungerer i alle de 5 tjenestegavene, både som profet, lærer, evangelist, hyrde og apostel. Da Peter la hånden på folk, så de kunne få Åndens gaver, altså tale i tunger. Så kom Simon med penger, for at han også kunne gjøre det samme. Da reiste profeten seg i Peter og sa:

" Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!  Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.  Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om må skje ditt hjertes tanke måtte forlates deg!  For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd.  Da svarte Simon: Be dere for meg til Herren, for at ikke noe av det dere har sagt, skal komme over meg!" Ap. Gj. 8:20-24.

Peter kom ikke med noen søte ord. Men han kom med sannheten. Og sannheten er det som setter ett menneske i frihet. Hadde man gitt etter for Simon, så hadde han vært en hamp om foten for menigheten, og ville automatisk ha drept Guds salvelse, nærhet og fred. Den som er så livsviktig, for at nyfrelste kan vokse i kjennskap til Ham.

Vi ser også noe lignende da Ananias og Saffira forsøkt å lure menigheten i Ap. Gj. 5. Deres hjerter fryktet ikke Gud, og de ville prøve med en løgn. Noe som er dumt, når Gud er nær. Vi ser noe lignende i Mosebøkene, når Israel gjorde opprør,, eller henga seg til ulike typer synder, at Guds vrede slo folk i stykker. Gud er Hellig, Han tåler ikke synd.

Må man være fullkommen?
Men, sier du kanskje, ingen er jo perfekte? Nei, ingen er perfekte. Selv Peter ble refset av Paulus, beskrevet i Galaterbrevet, pga hykleri. Men det er ikke det det handler om. Det handler om hva du liker innerst i hjertet ditt. Gud vet det, men det er ikke alltid at selv falske kristne vet at de virker i en forførende falsk ånd, men de lytter heller ikke til samvittigheten som ville ha fortalt dem det. Heller ikke ransaker de sitt hjerte for Gud. De lever som oftest på andres anerkjennelser og får støtte i menigheten. Iallefall sånn menigheten har utviklet seg til idag.

En falsk kristen blir "frelst"
Så hva skjedde i menigheten jeg gikk i. Vel, på den tiden var jeg temmelig naiv. Men en kvinne som var samboer ble frelst. Hun var ærlig. Men samboeren hennes fant seg tydeligvis ikke i å miste kontrollen, så han kom, og ble "frelst" han også. Begynte å snakke i tunger og fungere i tro, iallefall sånn det så ut for oss. Så istedenfor at denne kvinnen skilte seg fra ham (som hadde vært det beste, med tanke på hans motiver) så giftet de seg. Denne mannen steg raskt i posisjon pga sin selvtillit (husk: Gud blir ikke imponert av selvtillit, ettersom det er bygd på selvet og ikke på Ham), og utmanøvrerte ekte kristne med ekte motiver, ettersom de hadde mindre selvtillit.

Da jeg begynte å skjønne at Guds nærhet hadde forsvunnet fra menigheten, og at det var ren ondskap oppe i lokalene der pastoren/lederskapet satt, så møtte jeg en dag, tilfeldigvis denne falske kristne. Han hadde tatt til seg en nyfrelst jente, og de jobbet aktivt sammen i menigheten, og jeg tror hun ble besmittet av hans ondskap (jeg vet at jenta ble herlig frelst, men det gikk ikke lange tiden før hun sporet av...) og Ånden talte uventet til mitt hjerte: "Falske hjerter". Jeg ble veldig overrasket, ettersom jeg på den tiden visste omtrent ikke hva en falsk kristen var.

Falsk kristendom har tatt meg mange år å forstå, at det finnes mye mer falsk kristendom enn hva vi ønsker. Og det finnes i de fleste lokale menigheter. Grunnen til at det kan spire er fordi vi forakter profetens tjeneste. En vanlig synd, spesielt i de karismatiske miljøene, er å ta til oss det som er falskt, og støte ut profeten. Det er bare å lese nøye de som foraktet den profetiske boken "22 juli profetien" med Jeremy Hoff. Om du ikke forstår at det er fra Herren, så er du rent forblindet, og står du budskapet imot, så står du ikke Hoff imot, men den som fødte budskapet frem, Han som du kaller din Herre.  Kanskje på tide å ransake deg selv?

Den ekte profeten vil avsløre falske ånder
I Guds øyne er den ekte profeten og den ekte apostelen meget viktig for at menigheten kan vandre i sunnhet, frihet og i fornyelse. Da vi støter ut disse tjenestene, så åpner vi opp for "kristne" med urene motiver, falske kristne og folk som sier de tror, men i hjertet elsker verden mer enn Jesus. Kjære Gud, reis opp dine ekte profeter i dette landet, før ulvene sluker det som er igjen av det som er ekte!

Hat mot Israel
Hater man Israel, så er man en uekte kristen. Selv om man ikke sier det direkte, så om den forfølger det jødiske folket som teks. den såkalte kristne Jimmy Carter, tidligere President i USA. Han har jobbet aktivt i mot Israel, og støttet Arafat og for å opprette en "palestinsk" stat i alle det år. Det hjelper ikke om super-evangelisten Billy Graham gikk god for han, og kalte han en god president. Graham på det tidspunktet, burde forstå hvilken ulykke han var for Israel.

Men Israel er jo i den gamle pakt. Gud har forlatt dem? Det er helt spørs hvordan du leser skriften. Det er ingen tvil om at Gud opprettet Israel i 1948, og det er ingen tvil om at Gud satt de der for å være en profetisk klokke for Endens tid, og for at hele Israel skulle en dag bli frelst, når Messias ville redde dem.

Guds mirakel i Israels kriger
Krigen i 1973, ville ha drept alle jødene, om ikke Gud grep inn. Det finnes ingen mulighet, for at Israel, på sin høyhelligste dag Yom Kippur, hvor folk ikke tar telefon, og hvor bla. den amerikanske utenriksministeren Kissinger nektet å gi Israel informasjon om arabernes intensjoner om krig, at Israel kunne vinne. Israel hadde ca 250.000 soldater, og mange av dem var hjemme og feiret Yom Kippur. Og motstanderen hadde mer tanks enn hva Hitler hadde når han gikk over grensen til Sovjet. De hadde mer enn 1 million mann. Men ved mange mirakler, en hånd som kom fra himmelen som en sky og holdt syriske tanks tilbake, engler som dukket opp og lignende, så klarte ikke araberne å vinne over Israel. Isteden ble Israel tvunget til å stoppe når de sto rett utenfor Kairo og Damaskus, ettersom Sovjet truet med atomkrig om ikke USA stoppet de. Vi kan lese tilsvarende i Israel i gamle dager, hvor de vant overnaturlige over mye større fiender, kun med Guds hjelp. Bare Bibelens Gud kan gi en sånn seier.

Bileam og Israel
Vi kan lese i NT om en falsk profet som het Bileam, 2 Pet. 2:15-16. Han var nok en ekte profet, tror jeg. Men hans kjærlighet til penger, gjorde at han ga falske råd om Israel, og dermed falt han Israel i ryggen, 5 Mos. 23:5. Og ved den handlingen, tror jeg han gikk han fra å være ekte, til å være falsk. Jeg sier det igjen: Om du gjør som Jimmy Carter, og blir venner med Israel fiender, så vil Guds vrede komme over deg. Vi har noen her til lands, som Aril Edvardsen, som svek sin gamle overbevisninger om Skriftens lære om Israel, for å vinne frem med "evangeliet" til araberne. Da han tok hånda til Arafat, så skjedde det noe alvorlig i åndeverdenen, og skapte forvirring i kristen Norge. Og han begynte å sammenligne Allah med Bibelens Gud. Og han hadde en skygge over livet sitt siden da, helt til sin død. Les denne profetiske advarselen til Aril Edvardsen.

Jeg tror personlig, at du ikke kan hate jødene, og samtidig elsker Gud. Jeg tror det er umulig, ettersom Guds Sønn selv er jøde! Og frelsen kom fra jødene, ingen andre! Vi er skyldig dem mye, selv om de fleste av dem, vandrer rundt i mørket. Men evangeliet vokser frem også i Israel. Men vi kristne har ett stort ansvar, for at vi istedenfor å elske dem, så har vi hatet dem og forfulgt dem i 100 vis av år. Meningen var at vi skulle vekke dem til frelse, om vi viste dem kjærlighet. Heldigvis er det mange kristne som forstår dette, og drar opp og feirer Løvhyttefesten i Israel. Kjærligheten de viser til israelerne, holder allerede nå å smelte hjertene deres. De vet hvem som er deres ekte venner, og det er de kristne. Og dermed kan de også vende sitt blikk mot de kristne Herre, jødenes konge! Vi er kalt til å vinne dem og velsigne dem, ikke forfølge dem, eller legge opp hemmelige råd mot de! Les her om en dypere forståelse av velsignelsen og forbannelsen i 1 Mos. 12:2-3.

Nåde der hjertet er ekte
Som kristen, om ditt hjerte er oppriktig, og du følger hjertet og fornuften, så vil Gud gi enorm nåde, så lenge hjertet ditt er ekte. Men Gud er fortsatt hellig, og tolererer ikke synd. Om du sliter med synd, så ser han om du liker det, eller om du hater det, og ønsker å bli fri fra det. Og Han gir en viss tid hvor du kan vende om fra din synd, alt ettersom hvor mye Han krever av hver enkelt av oss (noen har fått mye, noen lite). Og jo mer du forstår av Guds dybder, og du vokser inn i kjennskap til din frelser, så vil også Veien du går på, bli smalere. Men der ligger også hemmeligheten til velsignelsen, på Guds smale veier.

Judas brev og 2 Peter 2
Det finnes 2 kapitler i Bibelen som beskriver falsk kristendom. Og det er 2 Peter 2, og Judas brev. Jeg anbefaler alle kristne å studere det. 2 kapitler av 2 ulike forfattere, skriver nesten helt identisk, betyr at det de skriver er meget viktig! Men likevel så har jeg enda ikke hørt noen som har undervist noe rundt emnet. Og jeg har vært på 1000 vis av møter. Eneste var Johnny Carlsson (nå J. Fåglander) som underviste om det, men han underviste kun om de ulike plassene helvete, dødsriket og avgrunnen.

Judas begynte med dette "Mine kjære! Jeg har hatt et inderlig ønske om å skrive til dere om frelsen vi har sammen. Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert.   For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som for lengst er oppskrevet til dom. De misbruker vår Guds nåde til et utsvevende liv, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus." vers 3-4.

Det han sier, er at han egentlig ønsker å prate om noe som er positivt, om frelsen de hadde sammen. Og det er virkelig noe de fleste kristne er flinke til, både ekte og falske kristne vil snakke om det. Men så ser han seg nødt til å komme med noe "negativt" (formanende) om å kjempe for sin tro. Jeg kan ikke understreke dette nok! Å ikke skille ut falske kristne fra sin menighet, enten som lever i hor, eller i samboerskap eller andre typer synd, eller har falske motiver, vil være med å bryte ned troen til de andre oppriktige i menigheten.

Kaster du ett råttent eple inn i en haug med de ekte, så vil det ene ødelegge alle de andre, ikke omvendt. I den byen jeg bor i, så finnes det mye rart overalt blant kristne. Og igjen, hvorfor ber ikke menigheten om at Gud vil reise opp profetiske tjenester i menigheten? Det er viktigere enn enda en evangelist! Grunnen til at det mangler profetiske tjenster, er fordi menigheten klarer ikke å fostre dem. Og når en profet blir frelst, så begynner gavene å fungere, og i sin umodenhet og kanskje uviselighet, så vil han få problemer med menigheten (fordi ingen klarer å trene ham så han blir en fullmoden kristen). Og som oftest, så blir denne tjenesten enten tystet ned og får beskjed om å holde budskapene sine borte fra fellesskapet, eller de blir isolert, og i verste fall støtet ut av fellesskapet. Jeg har sett det, og det er like sjokkerende hver gang.

Så sier Judas at de har sneket seg inn. Det blir som denne mannen jeg fortalte om over. Da samboeren ble frelst, så snek han seg inn, og var med å ødelegge menigheten. Men bibelen sier at sånne folk allerede er oppskrevet til dom og er ugudelige. De bare lærer seg å snakke "kanaan språket" i menigheten. Og ytre sett virker alt likt som alle andre. Bare de mest skarpsindige og årvåkne kristne, vil forstå det. Og de får som regel aldri noen viktig posisjon i de fleste lokale menighetene i landet vår idag.

Så sier Judas at de misbruker Guds nåde til et utsvevende liv. For de som har hørt overdreven nådesforkynnelse, bla. med Åge Åleskjær (og jeg tror han er ekte, men har strekt strikken litt for langt på visse områder i Skriften), så er dette en av de store endetidens forførelse. Vi bruker å kalle det "synde på nåden", dvs. man rettferdiggjør sine dårlige karakterdrag. Og sier at Gud ser til hjertet. Og de gir aldri Gud alt. De gir Gud så mye som de orker å gi Ham, kanskje ett søndagsmøte i uken. Men sjelden eller aldri tid alene med Ham. Og vi liker lite den "negative" tjensten, eller de som peker på synd, og på det gammeldagse evangeliumet hvor man må bære sitt kors, og tåle lidelser.

Det siste Judas nevner her, er fornekte våre eneste hersker, Jesus Kristus. Jeg vil bare si, at det gjelder ikke bare bekjennelsen. Bekjennelsen er det siste som går. Det er heller hva slags liv man velger å leve. Og velger man å leve i synd, selv små synder er ikke ok, men velger å være trofast på møter, så fornekter man Kristus med sine handlinger. Guds Ord sier

"Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg." Matt. 15:8.

Å kunne si alle trosbekjennelser, kunne det lokale menighetsspråket, sitere de riktig bibelversene, be for syke, profetere etc. betyr ikke nødvendigvis at du lever i lydighet med livet dit. Ordene til folk, som kan virke åndelige, kan tape sin kraft, om de menneskene selv lever i dobbeltmoral, eks. lever i synd der ingen andre ser deg.

Skal man følge Jesus, må du være villig til å gi Ham alt, hele tiden, hele livet igjennom. Da vil også Han gi deg alt!





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar