Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

lørdag 10. desember 2016

10 desember 2016 - det profetiske og tid

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for det profetiske. Det minner meg om Daniel, som leste og studerte det profetiske i Profeten Jeremia, beskrevet i Daniel 9:2. Og Jeremia hadde profetert om 70 år, så skulle jødene få lov til å komme tilbake fra Babylon. Og da vendte også Daniel seg i bønn, hvor han ydmyket seg for Gud, og ba om nåde for sine egne og Israels synder. Og fikk ett fantastisk bønnesvar, som beskrev nøyaktig, når Messias skulle dukke opp (om man kunne regne på de profetiske årene), og de 7 siste årene, som nok enda ikke er oppfylt.

Profetier?
Så det går an å sette tid, når det gjelder det profetiske. Men som oftest slår det ikke til, i vår moderne tid. Mange tider har blitt skrotet, enten fordi det ble utsatt, fordi folk ba og vendte om, eller fordi tiden var feil.

Jeg fikk ett slags bilde i mitt indre. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Men vi var i Oslo i for ett par dager side, og så ett stort pariserhjul rett ved Karl Johans gate. Jeg lå dagen etter og forsøkte å sove (skulle på nattjobb). Og da så jeg plutselig foran meg, en gutt 2 år, sittende alene i dette store pariserhjulet, som gikk alene rundt. Jeg ble forferdet. Livredd for at han skulle ramle ned.

Så ba jeg litt for grensene til Norge, spesielt i Nord. Der jeg tror det vil bli aktiviteter snart. Om ikke til jul, så tror jeg ting ikke vil drøye altfor lenge. Da var det som jeg så den lille gutten på 2 år igjen, foran en kjempebjørn på den andre siden av grensen, som kom ut av en skygge over våre grenser. Det var som denne lille 2 åringen, representerte Norges militære styrke, mot en så mye, mye større slagkraft. Norge har alltid vært liten i forhold til sin store Nabo, men ved Guds hjelp, så har også ikke russerne fått kommet over.

Jeg leste ett innlegg i bladet Vekteren. Bladet har blitt borte, så jeg får skrive etter hukommelsen. Muligens var dette rundt 1950 tallet, men usikker. I følge vitnesbyrdet til en russisk soldat. Det kom en ordre fra Kreml om å kjøre over den norske grensen med sine tanks. Da de startet og begynte å kjøre, så dukket det 2 kjempeengler opp, og tanksene spant. De kom ikke av flekken. Og det ble heller aldrin noen trefninger. Det blir som i Fedrelandssalmen:

"Vil Gud ikkje vera Bygningsmann,
Me faafengt paa Huset byggja.
Vil Gud ikkje verja By og Land,
Kann Vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss, Gud, so me kann bu
I Heimen med Fred og Hyggja!"

Salmen er et sitat fra Salme 127. Inneholdet var noe våre fedre visste var viktig. Og den troendes bønner, overgivelse, helliggjørelse og våkenhet, er det som alltid har vært det som har beskykttet våre grenser. Når alt dette ligger nede, og den troende sover søtt, så åpner det opp for at grensene blir uten åndelig beskyttelse. Og krig kan komme. Og vi kan få en lignende situasjon som den i 9 april 1940. Da  grensene var oppe for at Norge kunne bli okkupert

Tid?
Nå har jeg bedt og ropt til Gud, om å få noe personlig angående det profetiske ordet som har kommet frem, som hevder at Russerne kommer til Norge. Jeg opplever at profetien er ekte. Men så er det dette med tid da. Jeg vil ikke være snar med å kalle en fremtidig invasjon som falsk, det er bare ett tidsspørsmål. Selv kristne analytikere, militære hemmelige tjenester, vanlige mannen i gata etc. forstår at noe er på gang. Det er bare å lese nyhetene. Svenskene har sendt styrker til Gotland, første gang på mange år, pga hemmelig rapport. Og Putin er på krigsstien. Og jeg personlig, tror at planene om en invasjon over Norge, er klargjort for mange år siden. De venter bare på at ting legger seg til rette. Og utstasjonering av amerikanske soldater i Norge i Januar, kan være nok til å fremskyte krigsplanene, som teks ta litt av Norge (Finnmark, og litt av Nordland). Det har Russerne gjort før mot andre nasjoner, og lammet de som da Georgias hadde inne en søknad til NATO.

Oslo
Men da jeg var i Oslo for noen dager siden, så var det nok ingen der som tenkte på at noe kunne ramme dem. Folk var stresset, som vanlig rett før jul, full av aktiviteter. Stortinget som har utstedet alle disse gudløse lovene, og som har vekket Guds vrede mot landet vårt, lå badet i lys på innsiden. Julebodene ved Karl Johans gate var satt opp, og masse, masse julelys. Og det var en fin dag, dog uten kuldegrader. Men vi koste oss uansett. Det var en fin tur.

Men det er heller ingen tvil, om at hovedmassene av landet synder, sydet utifra den byen. Oslo er utvilsom en liten Babylon, og en skjøge. Som har prostituert seg for fremmede guder, og leter dag og natt etter annerkjennelse fra andre ugudelige mennesker og nasjoner. Den er full av alle typer synder, og ondskapen syder. Det er som ett sverd som henger over byen, men alle er så opptatt med sitt, at de merker ingenting. Eller? Jeg tror at når ting er på vei til å skje, så merker selv ugudelige folk at noe er på ferde. Det ligger i atmosfæren. Man kan kjenne det, men ikke sette ord på hva det er. Så da skrur man opp tempoet, bygger mer, jobber mer, synder mer, fester mer etc. Alt søppelvann som denne verdens gud tilbyr, drikker vi oss full av, og må kaste opp etterpå pga skitten. Men etterpå må vi bare ha mer.

Norge
Vi løper av gårde, og tenker at gullkalven, den norske stat, vil redde oss fra økonomiske ruin. Men det som kommer nå, kan ingen redde noe fra. Gud har befalt Norge å bli fattig for sine synder skyld! Pga gudsfrykt velsignet Gud landet vårt, men når vi ble rike, så gikk vi ut i verden og spredte ondskap der vi kunne. Vi snakket varmt om at vi var fredsfolket, samtidig som det blinket "dollar" tegnet i våre øyne og vi var svake for at andre skulle gi oss annerkjennelse. Vi forsøker å spre ugudelige filmer overalt, og vi vil presse fattige nasjoner til å åpne opp for abort, vi eksponerer homosexuell livsstil som noe vakkert, til fattige nasjoner som vemmes over vår livsstil. De blir syke på innsiden, når de ser umoralen vår. Men vi har blitt kjepphøye og oppblåste. Vi har blitt rike på gods og mat, men aldri fornøyde. Vi må ha mere, og mere. Men det er tid for Gud, å gi tibake ondskapen som vi selv har elsket å spre, tilbake på vårt eget hode. Vi må smake våre egne synder, og vi vil synes det er beskt. Og nedturen vil bli fryktelig mørk, og i ett, blir vår stolte nakke knekt. For så aldri å reise seg, som i fordums tid, hvor man alltid, når man kom i vanskeligheter, så strekte seg man mot Korset. Men Korset og navnet Jesus, har blitt den store skammen i landet vårt. Det som har velsignet oss, hater vi. Og det som ødelegger oss, omfavner vi. Og vi sager av grenen vi selv sitter på.

Ve, lille Norge. Som ville løpe med de store nasjonene. Vi løp, og løp, som hingster i brunsttiden, og fikk aldri nok. Vi trodde vi kunne hoppe til månen. Men våre ambisjoner og moral, er bare en såpeboble, klar til å sprekke når som helst. Vårt håp har gått til skamme, og det vi lengter etter i vår forfengelighet, vil bli vår grav. Vi forsto ikke tidene, og vi forsto ikke Gud. Fordi de få som vågde å rope ut domsord fra Herren, ble hånet og spottet og utledd. Og jo nærmere vi kommer Døden, jo mer blåser vi oss opp, som en narkoman som går på sin siste sprøyte av overdose. Vi håpet på gode tider, men fikk bare ulykker, gjennom en storm, som vil legge landet øde.

Norge er som kyndig trollkvinne, som elsker urett, og hater rett. Vi søker oss inn i mørket, så ingen ser våre urettferdige gjerninger. Vi sier at rett er galt, galt er rett. Vi kaller mørket lys, og lyset mørke. Og stor vil Dommen være, mot nasjonen som har fått mer lys enn de fleste av nasjonene på jorden, og likevel jobbet hardt, dag og natt, for å riste av seg av det lille lyset som er igjen, for så å mørklegge nasjonens innbyggeres sjel helt. Den neste generasjonen, vet ingenting om sin arv, men vet alt om ugudelighet. Derfor sier Herrens Ord till oss:

"Derfor blir dødsriket enda grådigere og spiller opp sin munn umåtelig, og ned farer byens fornemme og dens larmende hop og dens buldrende sverm og alle som jubler i den.  mennesket blir bøyd, og mannen ydmyket, og de overmodiges øyne blir ydmyket.  Og høy blir Herren, hærskarenes Gud, ved dommen, og den hellige Gud viser sig hellig ved rettferdighet." Jesaja 5:14-16.

Jo mer synd, jo mer lettsindighet, uviselighet, dumhet, dårskap, frekkhet, overfladisk glede, stadig jubel og til slutt så farer man leende til dødens lenker, hvor det ikke eksisterer glede eller godhet, bare mørke, om man da ikke hengir seg til korset her i dette livet!

Frelse den utvalgte
Og Gud vil redde en rest, en rest som er kvalm av samfunnet og synden, og som lengter etter den Evige Freden dag og natt. Og Herren vil frelse dem, og gi dem evig glede. Han vil stryke ut deres synder, hva det enn er, og skrive opp deres navn i Livets Bok. Og ingen skal kunne rive dem ut av Faderens Hånd. For sterk er Herren som river opp landet vår, og sterk er Han frelse.

Til den kristne
Så du lille rest. Vær da våken, minn Herren dag og natt. Gi Ham ingen ro. For hos de rettferdige bygger Herren en borg, en Gosen, ett sted midt i stormens øye. Og Han gir fred til de trofaste. Samtidig som vi må belage oss på tøffere tider. Det vil koste å stå for Kristus, det vil koste å følge Ham, der hvor Lammet går. Og ikke alle vil betale prisen. Derfor vil Herren gjennom dette, rense sin menighet, og utav det, frelse syndere. Og jeg tror, at når alle Herrens utvalgte er samlet (frelst) i hans låve, så vil Herren hente hjem sin menighet. Men ikke frelse dem fra alle onde tider. Smerte må til, for at Han kan rense oss. Om vi ikke frivillig gir Ham våre byrder, så vil Han sette oss i situasjoner, hvor Han vil presse oss til å gi Ham alt, eller la være!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar