Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

onsdag 23. november 2016

24 november 2016 - Skilsmisse

Ekteskapet er noe av det viktigste Gud har gitt til menneskene, og også grunnmuren i samfunnet. Når ekteskapet blir lite æret av folket, samfunnet, og det blir mer vanlig å bryte ekteskapet enn å holde det, for å ikke snakke om alle alternativene som blir funnet opp i stedet, så vil samfunnet skyte seg selv i foten, for så å dø ut, sakte men sikkert.

Barna, de største taperne


I dagens Norge så er det akkurat det som skjer. Hvor ektefeller lider, og mest av alle, barna. Barn er evighetsskapninger, og tas best hånd om ved trygghet, varme etc. ved ett ekteskap, mellom mor og far. Den tryggheten det gir, skaper ett bunnsolid samfunn.

Jesus la en viktig grunn for denne pakten ved disse ordene:

"Og fariseerne kom til ham og spurte for å friste ham: Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru?   Han svarte og sa til dem: Hva har Moses foreskrevet dere?  De sa: Moses har gitt lov til å skrive et skilsmissebrev og skille seg fra henne.   Men Jesus sa til dem: For deres hårde hjertes skyld har han skrevet dere dette bud.   Men fra skapningens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne.   Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde sig til sin hustru,   og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.  Derfor, det som Gud har sammenføyet, det skal et menneske ikke adskille.  Og da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham atter om dette.  Og han sa til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han gjør seg skyldig i hor mot henne,  og dersom hustruen skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, driver hun hor." Mark. 10:2-12.

Hvorfor var/er Gud så streng når det gjaldt ekteskapet? Fordi ekteskapet er en blodpakt (se lengre ned på siden hva en blodpakt er), mellom en mann og kvinne, og ingen kan ødelegge den pakten uten å skade seg selv:  Unntaket er ved at den ene dør, eller den ene driver hor, eventuelt om den ene parten er ufrelst, og ønsker å skille seg (1 Kor. 7:15). 

Jeg tror du har rett til å skille seg eks. ved vold, psykisk vold ol., men jeg kan ikke se at om du skiller deg av den grunn, så får du lov til å gifte deg på nytt igjen med en annen: Om da ikke den andre parten enten dør, lever i hor (eks. gifter seg på nytt, som da blir hor), eller eventuelt om den blir verdsliggjort ved å gå i verden, ved å feste, leve ut livet i verden (ufrelst) og ikke vender tilbake. Og om den personen da ønsker å skille seg, så har du MULIGENS lov til å skille deg. Men dette må avgjøres via ditt nærme forhold til Far, ved samråd ved menighet/gudsmennesker. Det er viktig at man holder grensene som Gud har satt. Opplever du ikke fred på å skille deg, tross at den andre part har brutt Guds grenser, så IKKE gjør det. Det kan i verste fall koste deg din sjel! For Gud ransaker saken, og Han ransaker våre motiver!

Ekteskapsbrudd er som hor
Å bryte Ektepakten (ved gjengifte) er såpass alvorlig, at det faktisk kan skade din sjel alvorlig, om du ikke følger Guds retningslinjer. Vel, det var ikke jeg som sa dette, men Jesus. Jesus sa at å bryte ekteskapet, ved å gifte deg på nytt uten at det er lov etter Ordet, vil gjøre at du lever i hor. Og NT sier:


"Fly hor! Enhver synd som et menneske kan gjøre, er utenfor legemet; men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme." 1 Kor. 6:18.

"Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet,….." 1 Kor. 6:9.

"Ekteskapet være i akt og ære hos alle, og ektesengen usmittet! for horkarer og ekteskapsbrytere skal Gud dømme." Hebr. 13:4.

Ikke gjør for raske valg ut av ekteskapet
Jeg klarer ikke å la være å se at ekte Gudfrykt, ærer ekteskapspakten høyt. Jeg har vært gift i litt over 20 år, og jeg vet at det har kostet mye mange ganger. Ekteskapet er ikke enkelt. Men å "starte" på nytt, fordi ekteskapet er kjedelig, eller mangler spenning, eller mye krangel, slitasjer etc. er ikke lov, om du kaller deg en kristen. Om ektemannen gjør vold mot kvinnen (som er mer vanlig en motsatt) og viser ingen tegn på anger, og at han aldri slutter med det, så kan du skille deg, for Gud har ingen ønske at du skal oppleve dette. Men jeg vet virkelig ikke, om du som en ekte troende har lov til å gifte deg på nytt. Det er avhengig av hva mannen eventuelt gjør, eks. som å gifte seg på nytt med en annen. Og da bryter pakten med vedkommende.

Fordi båndene dere imellom, ettersom man blir ETT i ett ekteskap, er der hele tiden. Du kan flytte til månen, men båndene er der. Det er en type åndelige, usynlige bånd, og det binder dere sammen. Om den ene lever i hor en gang, og angrer og ber om nåde, så er du pliktig å gi den nåde. Om den ene parten gjør hor med jevne mellomrom, og det finnes ingen anger, så har du lov til å skille deg, og gifte deg på nytt. For den ene partens horeliv, ødelegger paktens bånd. Og det vil også beskytte deg, fra å bli plaget av ulike typer av urene ånder, som denne andre personen har åpnet opp for, og lever gjennom. 

Å bryte Guds bud åpner opp for plageånder
Jeg vet at når du lever i hor med en annen, så åpner du opp for urene ånder som tar bolig i din sjel. Det naturlige er at du åpner opp for lystånder. Men mannen og den kvinnen som bryter ekteskapet, utveksler også ånder seg imellom, ettersom man da blir ett med en man ikke har rett til å bli ett med. Eks. om den ene er bundet av en ånd av vold/sjalusi, men ikke den andre part, så kan den type ånder også besette den andres sjel, som på forhånd ikke var bundet av det. Man gir demonene lov til å bo inn i din sjel, ved å leve i hor. Derfor, skal man omvende seg fra å ha levd i hor, så vil Gud tilgi deg med en gang. Men de åndene som har tatt bolig i din sjel, kan det ta mange, mange år å bli kvitt. Og de fleste blir aldri kvitt dem (ettersom de ikke forstår at de er bundet av onde ånder). Det blir ofte byrder som man ta med seg hele veien. Derfor advarer bibelen mot hor.

Nåde for alt....?
Jeg hører hele tiden at nåden er nok. Men du får nåde ved at du etterlever de budene som Jesus ga, og som bibelen forteller deg.

Men man kan gå fortapt, om man skiller seg, og gifter seg på nytt, og ved at man ikke følger Guds retningslinjer. I følge Bibelen så kan det skje. Fordi du lever da i konstant hor. For du lever ikke etter den pakten som du først inngikk, og den andre "pakten" som du forsøker å inngå, er ikke gyldig i Guds øyne.

Omvendelse må begynne med anger på dypet
Men finnes det ingen nåde? Jo, om du angrer på dypet. Søker Gud av hele ditt hjerte (det er viktig å se hvor alvorlig Gud ser på det) Og kanskje, om da den første ektefellen, vil ta deg imot, og du går tilbake til denne. Eventuelt, om den andre personen (som du brøt pakten med) har giftet seg på nytt (eller ikke vil ta deg imot), så burde du virkelig søke Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel. Fordi dine valg har skapt et utallig kaos i åndeverden, og om dere har barn, så er det de som vil lide for det. Og Gud vil kreve ansvar for din forvaltning. Det beste, er å søke Gud i ensomhet. Helt til du finner Gud, og finner ut den veien Han vil at du skal gå. 

Det er lett å gå inn i ett sidesprang, men å komme ut av hengemyren, er meget, meget vanskelig (les i Bibelen om David, og alle problemene han fikk i etterkant, selv om Gud hadde tilgitt ham). Men om din omvendelse er ekte, så vil Gud hjelpe deg, å finne veien. Men den blir alt annet enn lett. Men det er bedre å velge Livets Vei, enn å gå på dødens vei.

Som nyfrelst
Er du nyfrelst, og har skilsmisser og gjengifte bak deg, og kanskje er i samboerskap, så setter alltid Gud strek over alt, ettersom du ikke visste bedre, og at du NÅ har blitt en ny skapning. Men også her vil byrdene man har fått pga det gamle livets livsstil og ved å bryte pakten bli værende, til den dagen du forstår hvordan Korset kan sette deg i frihet fra det. Om du lever i samboerskap, så må man skille lag, inntil man gifter seg. Men å drive med gjengifte etter at man har fått det nye livet i Kristus, får ett større ansvar, og kan/vil skade din sjel. Om du da ikke følger Guds retningslinjer.

Jeg føler det godt, derfor var det rett med gjengifte....?
Problemet er at jeg møter både den ene og den andre, som jeg har mistanke om ikke har oppfylt Bibelens krav, men har skilt seg og giftet seg på nytt. Og de har INGEN dårlig samvittighet. Selv pastorer og kristne TV personligheter, har skilt seg og giftet seg på nytt mens de var i troen. Og jeg er ikke deres dommer. Men, for å være ærlig, det må mer enn bare en unnskyldning til. Spesielt ovenfor Gud. Fordi kaller du deg kristen, og gjør alt som spotter Guds navn, så vekker du Guds harme. Han vil tilgi, ja. Men ta ALDRI lett på det.

Jeg vet jo selvfølgelig ikke hvilken kamper folk har utkjempet i det ensomme med Gud. Men når folk tar lett på en sånn alvorlig pakt, så tviler jeg på at de i det hele tatt har tatt med Gud og Hans Ord med på råd, eller at man frykter Hans Ord. De kanskje bare roper på nåden og kjærligheten, for å rettferdiggjøre sin egen livsstil?

Så hva skjer da? Vel Jesus sa "De sa: Moses har gitt lov til å skrive et skilsmissebrev og skille seg fra henne.   Men Jesus sa til dem: For deres hårde hjertes skyld har han skrevet dere dette bud." 

Du må passe deg for at du ikke får ett hardt og ufølsomt hjerte, og ikke lengre merker Åndens følsomme, stille stemme inn i ditt hjerte. Man kan fungere i Åndens gaver, og likevel være frafallen. Man kan tale profetisk, og likevel ha navnet strøket ut av Livets Bok. Derfor sier Bibelen:

"Bevar ditt hjerte fremfor alt det som bevares; for livet utgår fra det" Ords. 4:23.

"Hor og vin og most tar forstanden bort" Hosea 4:11.

En skilsmisse og gjengifte kan gjøre at Ånden forlater deg, uten at du merker det. Og hjertet ditt mister sensitivteten for Åndens stemme, og du mister din forstand, til å dømme mellom rett og feil når det gjelder Himmelens saker, og visdommen vil mer og mer bli helt borte.

Gud hører ikke bønnen din lengre
Peter sier "Likeså dere ektemenn: Lev med forstand sammen med deres hustruer som det svakere kar, og vis dem ære, da de og er medarvinger til livets nåde, for at deres bønner ikke skal hindres" 1 Pet. 3:7.

Så om du som mann ikke behandler din kvinne med forstand, så vil bønnene hindres. Hva da med en urettferdig skilsmisse, og så gjengifte? Vil da bønnene bli hørt? Betyr det da at Herrens Ånd har forlatt deg? Det er tross alt bare ufrelste mennesker Gud ikke hører bønnene til, om de ufrelste da ikke søker frelse (for da hører Han). Så om du har gjort Den Hellige Ånd sorg, ved gjengifte, så kan det også bety at det finnes andre også som du har gjort sorg (barn, første ektefelle), og ved det så hører ikke Ånden lengre på dine bønner! Det er alvorlig!

Bibelen advarer mot å forherde seg. Hebreerbrevet 13:3 sier 

"men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik;

Det betyr at synder man, og så merker man først en indre motstand i ens egen samvittighet, noe som vitner om ett levende hjerte. Men synder man, og man bryr seg ikke om ens indre signaler, så kan man over tid herde seg. Dvs. man mister all kontakt med Gud, og merker ikke lengre noen faresignalene (i ens indre) når man bryter budene. Og likevel fortsetter man med å være en "positiv" kristen, går i menigheten, og får andres menneskers aksept. Men er ikke Guds aksept viktigere enn menneskers aksept? 

Jeg vil ikke dømme folk. For Ordet her er først og fremst gitt til meg. Og jeg må jobbe med å holde mitt hjerte rent, og borte fra besmittelse. Og å være gift er en kamp, spesielt når Norge har blitt en så syndfull nasjon, hvor man ærer synder mot naturen, man ærer falske ekteskap, en nasjon som sier de bryr seg om barna, men i realiteten så gjør de det ikke med sine handlinger mot de, hvor hor og synd er kun ett tastetrykk unna. Ja, det koster å stå for Guds Ord nå! Men om du ikke gjør det, så kan det koste deg din sjel og/eller skade din sjel. 

Hva er en pakt?

Til slutt, vil jeg forsøke å beskrive hva en pakt er, etter bibelsk standard. Bibelens Gud er en Gud som holder pakter, og aldri bryter dem, om da ikke vedkommende som Han har en pakt med, bryter den selv. Men en av paktene han har inngått, er en ensidig pakt.

På Abrahams tid, så kuttet man seg selv i hånden/håndleddet, og den personen man inngikk pakt med, gjorde det samme, og man blandet blodet. Man var blodsbrødre. Man ofret også dyr ved å kutte dem opp, og ved paktens inngåelse, så sa man at måtte det gå sånn med meg (som det dyret som var kuttet opp) om jeg bryter pakten.

I 1 Mos. 15, så inngår Gud en ensidig pakt med Abram (senere fikk navnet Abraham). Abraham hadde ikke fått noen barn med Sarai (senere Sara) og da Gud snakket om at hans belønning ville bli stor, så sa Abraham  " Se, meg har du ikke gitt noe barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve meg" Vers. 3

Gud svarte:
"Nei, han skal ikke arve deg, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve deg.  Og han førte ham utenfor og sa: Se opp til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.   Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet." 1 Mos. 15:4-6.

Videre står det:

"Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette land til eie.  Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?" Vers. 7

Her snakker Gud om landet som Gud ønsket å gi til Abrahams ætt. Altså 2 ting, landområde, og en etterslekt som skal bo i det området. Og Abram spør Herren hvordan han kunne vite dette. Abraham snakker her om noe konkret som vi idag ville kalle ett skriftlig dokument, eller litt tilbake i tiden, hvor ett ord og ett løfte ble ansett som bindende.

Guds sier da "Hent meg en treårsgammel kvige og en treårsgammel geit og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.  Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over" Vers. 9-10.

Dyrene gjøres klar for paktinngåelse. Gud taler også til Abraham om fremtidige hendelser som ville skje med Abrahams ætt. Deretter skjedde dette:

"Da nå solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.  Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,  kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes  og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes  og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land." Vers. 17-21.

Det Gud gjør her, er å inngå en ensidig pakt mot Israels hus, og hvor Gud sier at om jeg bryter denne pakten, så vil det gå med meg som det skjedde med dyrekroppene som da ble fortært av ilden. Denne pakten ble inngått i ca 1850 før Kristus. I nyere tid, 1948, da den moderne staten Israel ble opprettet, så ser vi at Gud fortsatt, etter ca 4000 år, fortsatt holder sin pakt. Gud er ikke et menneske så Han kan lyve. Og som troende også idag er vi kalt til å ære Hans navn, og bli lik Ham i natur og i Ord! 

Ekteskapspakten
Da Gud innstiftet pakten i ett ekteskap, så ville det for en som kalte seg troende, innebære forpliktelser. Vi bruker jo å si foran presten "i gode og onde dager", men idag, hvor karakter betyr mindre og følelser mer, så svikter mange når dagene blir for onde. Men å holde en pakt handler ikke om følelser, men en overbevisning. Gud ville selv utslette Israel under Moses pga deres stadige opprør, vantro, avgudsdyrkelse og synder som de henga seg til (som vi kan lese i profetene, ofte blir kalt Hor mot Gud), men Moses ba for dem, og Gud holdt sine løfter, selv om ikke Gud alltid følte for det.

Da man inngår ekteskapet, så husker jeg selv da jeg sto foran pastoren og skulle bli viet. Det skjedde ett mirakel der som er vanskelig å forklare. Jeg merket selv Guds nærhet, som bandt oss sammen til en enhet, så det ble som en tretvunnen tråd (jeg, kona og Gud. som gjør tråden sterk og ubrytelig), Forkynneren 4:9-12. Fra og med da ble vi en enhet som ikke skulle brytes. Og selv når ett menneske skiller seg, så er båndene i pakten fortsatt virksom.

Undervisning etter Ed Cole
Dette er hva Ed Cole underviser om i "Kommunikasjon, sex og penger" (som han mente var de viktigste kommunikasjonshindrene ved ekteskapet). Han sier: Når da ektefellen har sitt første samleie, så utgytes det gjerne blod (om kvinnen er jomfru). Dette er ett bilde på pakten, hvor blodet er ett tegn på at man har inngått en pakt. Man bekrefter pakten under samleiet, som man inngikk med sine løfter under vielsen.

Og Jesus selv sier "Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen" Matt. 5:48. Det betyr at man har en forpliktelse, ikke til å være perfekt, men å leve ett liv som uttrykker at vi faktisk viser alle utenforstående, at vi faktisk er Barn av Gud. Og av det å være fullkommen, så er det å overholde en pakt, meget viktig. En skilsmisse ærer aldri Gud. Og en skilsmisse, og gjengifte, uten at det har blitt gjort på en rettferdig måte, kan skade din sjel.

Ulike Ord om ekteskap og kjærlighet i Bibelen

"For det annet gjør dere også dette: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, så han ikke mer ser på offergaven eller med velbehag tar imot noe av deres hånd.  Og dere sier: Hvorfor? Fordi Herren har vært vitne mellom deg og din ungdoms hustru, som du har vært troløs mot, enda hun er din ektemake og din hustru som du har inngått pakt med.  Men har ikke en gjort det og er enda blitt i live? Men hva gjorde denne ene? Han ville oppnå den ætt Gud hadde lovt ham; men dere skal ta vare på deres liv, og mot din ungdoms hustru må du ikke være troløs! For jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud; en dekker derved sitt klær med vold, sier Herren, hærskarenes Gud. Så ta da vare på deres liv og vær ikke troløse!" Malaki 2:13-15.

"Mange mennesker roper høyt, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?" Ords. 20.6.

"La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet." Hebr. 13:4.

"Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød." 1 Mos. 2:24.


"Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.  Men jeg sier dere at hver den som skiller seg fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor." Matt: 5:31-32.

"Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor. Disiplene sa da til ham: "Er mannens forhold til hustruen slik, er det ikke godt å gifte seg! Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, bare de som det er gitt. For det er gjeldinger som er født slik av mors liv. Og det er gjeldinger som er gjeldet av mennesker, og det er gjeldinger som har gjeldet seg selv for himlenes rikes skyld. Den som er i stand til å fatte dette, han fatte det" Matt. 19:9-12.

"Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er deg ikke tillatt å ha din brors hustru." Mark. 6:18.

"Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru. 
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en hustru som ikke er troende, og hun samtykker i å bo hos ham, da skal han ikke skille seg fra henne. Og dersom en kvinne har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skal hun ikke skille seg fra ham. For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved den kristne bror. Ellers ville jo også deres barn være urene, men nå er de hellige. Men dersom den vantro skiller seg, så la ham gjøre det. En kristen bror eller søster er ikke trellbundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred. For hva vet du, hustru om du kan frelse din mann? Eller hva vet du, mann, om du kan frelse din hustru?" 1 Kor. 7:10-16,

"Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv; ingen har jo noensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten; for vi er hans legemes lemmer. Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten. Dog, også dere skal elske, enhver sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann." Efes. 5:28-33.

"Men dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro" 1 Tim. 5:8.

"Landet er fullt av ekteskapsbrytere og sturer fordi det er forbannet; beitene på steppen tørker bort.      Folk løper etter det som er ondt, og har sin styrke i urett. Både prest og profet er langt borte fra Gud, selv i mitt hus har jeg møtt deres ondskap, lyder ordet fra Herren. Derfor skal veien de går på, bli glatt og sleip for dem. De glir i mørket og faller over ende. For jeg fører ulykke over dem i det året de kreves til regnskap, lyder ordet fra Herren." Jeremia 23:10-12.

"Alle sammen er ekteskapsbrytere. De ligner en ovn som er så het at bakeren kan la være å fyre fra deigen er knadd til den er gjennomsyret." Hosea 7:4.

"Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg brukte til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd." 1 Kor. 6:9-11.

"Hør Herrens ord, dere Israels barn (Norges innbygere og de som kaller seg kristne)! For Herren har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet.  De sverger og lyver, myrder og stjeler og ekteskapsbrudd brer om seg. De farer frem med vold, og mord følger på mord.  Derfor skal landet visne, og alt det som bor der, skal vansmekte, både markens dyr og himmelens fugler, endog havets fisker skal utryddes.  Allikevel må ingen gå i rette med noen annen eller refse ham; for ditt folk er lik dem som tretter med en prest.  Du skal omkomme om dagen, og profeten skal omkomme med deg om natten, og jeg vil tilintetgjøre din mor.  Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest; du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn" Hosea 4:1-6. (min tekst i klammen)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar