Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

onsdag 26. oktober 2016

26 okt. 2016 - Midt i Syrisk kaos, Irans spilleplan åpenbarer seg: En korridor til Midedelhavet


Militser kontrollert av Teheran er klar til å fullføre en land korridor som ville gi Iran en enorm makt i regionen

Sunni soldater i trening, før kampen for å gjenerobre byen Mosul.
Foto: Thaier Al-Sudani / Reuters 
Ikke langt fra Mosul, en stor militærmakt sluttfører sine endelige planer for militær fremgang som har vært planlagt i mer enn 30 år. Troppene er shia milits som har kjempet mot den  Islamske Stat (IS) , men de har ikke fått en direkte rolle i det kommende angrep for å frigjøre Iraks nest største by fra dens okkupasjon.

I stedet, mens den irakiske hæren angriper Mosul fra sør, vil militsene ta opp en blokkerende posisjon i vest, hindre IS styrker fra å flykte mot sin siste posisjon i Raqqa i Syria. Deres fravær er rettet for å betrygge sunni muslimene i Mosul at den forestående gjenokkupasjon av byen, ikke er et sekterisk trykk mot dem. Men blant Iraks sjiadominerte hær, er militsen beslutning om å holde seg utenfor krigen i Mosul blir sett på som en skuffelse.

Likevel blant militsene 'støttespillere i Iran er det liten bekymring. Siden starten, har de sjia dominerte styrkene lagd sitt ry på slagmarkene i Irak, men de har alltid stått sentralt i Teherans sine ambisjoner andre steder. Ved å ikke bidra til å gjenerobre Mosul, militsen står fritt til å planlegge en av sine mest ettertraktede prosjekter - å sikre en posisjon av innflytelse over Irak og Syria som til slutt vil gå mot Middelhavet.



Landstripen på vestsiden av Mosul der militsene vil operere er avgjørende for dette målet. Etter 12 år med konflikt i Irak og en enda mer brutal konflikt i Syria, er Iran nå nærmere enn noensinne å sikre en korridor gjennom landet som vil forankre dem i regionen - og potensielt forandre den islamske republikken tilstedeværelse på arabiske land. "De har jobbet ekstremt hardt med dette," sa en europeisk tjenestemann som har overvåket Irans rolle i begge krigene de siste fem årene."Dette er et spørsmål om stolthet for dem på den ene siden og pragmatisme på den andre. De vil være i stand til å flytte folk og forsyninger mellom Middelhavet og Teheran når de vil, og de vil gjøre det sammen trygge ruter som er sikret av sitt folk, eller deres stedfortredere. "

Intervjuer med de regionale myndigheter i løpet av de siste fire månedene , innflytelsesrike irakere og beboere i nordlige Syria har slått fast at land korridoren har sakte tatt form siden 2014. Det er en komplisert rute som strekker seg over arabiske Irak, gjennom det kurdiske nord, til kurdisk nord-østlige Syria og gjennom slagmarkene nord for Aleppo, der Iran og dets allierte er rådende på bakken. Det er blitt gjort under nesen på venn og fiende, sistnevnte som har begynt å sende varsler de siste ukene. Tyrkia har vært spesielt imot, redd for hva en slik utvikling betyr for Irans forhold til PKK (det Kurdistanske Arbeiderparti), de urolige kurderne midt i blant dem, de som Iran er avhengig av for å utøke sine planer.

Planen har vært koordinert av ledende offentlige og sikkerhets tjenestemenn i Teheran, Bagdad og Damaskus, som alle bøyer seg for Irans utenrikspolitikk. Det er Militsen Quds, Revolusjonsgarden, ledet av generalmajor Qassem Suleimani, som leder Irans kriger i Syria og Irak. Det innebærer demografiske endringer, som allerede har funnet sted i det sentrale Irak, og er på gang i Nord-Syria. Og det er veldig avhengig av støtte fra en rekke allierte, som ikke nødvendigvis er klar over helheten av prosjektet, men har en utviklet egeninteresse i å sikre seg selv.
Maj Gen Qassem Suleimani, leder for Irans kraftfulle Quds milits.
Fotografi: Bilder HO / AFP / Getty

Korridoren starter med inngangspunkter som Iran har brukt til å sende forsyninger og mannskaper inn i Irak i løpet av de siste 12 årene. De er de samme rutene som ble brukt av de Quds i geriljakrig mot de amerikanske styrkene da de okkuperte landet - en kampanje kjempet med de samme irakiske militsene som siden har blitt involvert i kampen mot IS.

Gruppene, Asa'ib ahl al-Haq, Keta'ib Hizbollah og deres avleggere, sto for nær 25% av alle amerikanske tap på slagmarken, ble det fortalt av amerikanske pensjonerte tjenestemenn. De har blitt enda mer innflytelsesrike siden de amerikanske styrkene dro ut av landet. Og i en moderne krigføring har de styrket seg, på de to årene siden amerikanske soldater igjen har returnert til Irak for å kjempe mot IS, og de har til tider kjempet under amerikansk flystøtte.

Turen går gjennom Baquba, hovedstaden i Diyala-provinsen, rundt 60 miles nord for Bagdad. En blandet Sunni / Shia-område i hundrevis av år, ble Diyala en av de viktigste sekteriske område som nådde kritiske punkter under den Irakiske borgerkrigen. Langs veier som er sikret med militser, som er kjent lokalt som "folkelig mobilisering enheter", flytter de deretter nordvest inn i områder som ble okkupert av IS, så sent som for noen måneder siden.

Byen Shirqat i Salaheddin-provinsen er et viktig område. Det ble tatt av militsen sammen med irakiske styrker den 22. september, og gir en annen styrke til terroristgruppene og en viktig vitamininnsprøytning til Irans ambisjoner.

En høytstående etterretningsoffiser sa beinet mellom Tel Afar og Sinjar er avgjørende for planen. Sinjar er barndomshjemmet til Yazidi befolkningen, som ble tvunget til å flykte i august 2014 etter at IS invaderte byen, og drepte alle mennene de kunne finne og sendte kvinnene i slaveri. Det ble gjenerobret av irakiske kurdiske styrker i november i fjor . Og helt siden PKK-styrkene fra hele den syriske grensen har etablert seg i byen og på tvers av den gigantiske monolitt, Mt Sinjar, bak det. PKK krigere blir betalt av den irakiske regjeringen og har blitt innlemmet i den populære mobiliseringsenheten. Irakiske og vestlige etterretningskilder sier at flyttingen ble godkjent av Iraks nasjonale sikkerhetsrådgiver, Falah Fayadh.

En innflytelsesrik irakisk stamme sheikh, Abdulrahim al-Shammari, fremstår som en sentral skikkelse lenger nord. Han har en maktbase i nærheten av Rabia-krysset inn Syria, og får støtte fra de populære mobiliseringsenhetene og ligger i nærheten av Assad-regimet i Damaskus. "Jeg tror at i vårt område, så har ikke Iran så veldig mye innflytelse," sa han til Observer i Bagdad. "Det er ingen her, ingen Militære styrker som hjelper oss med våpen. Ideologisk sett er PKK tilknyttet kurderne i dette området, så det er ingen problem å ha dem her. "

Fra Rabia-krysset, den historiske ruten forbi byene Qamishli og Ayn al-Arab mot Irfin, som alle er styrt av den syriske kurdiske YPG-militsen. Gjennom hele krigen YPG (Folkets Beskyttelse Enhet) har sikret sine innsatser, til tider ved å alliere seg med USA mot IS, og andre ganger et bi-samarbeid med det syriske regimet. "Iran tenker at de har dem der de vil ha dem nå" sa den europeiske kilden. "Jeg er ikke sikker på at de har vurdert tyrkerne riktig."
En soldat sitter på en balkong i Sinjar, Irak etter at byen ble
gjenerobret fra IS av kurdiske-ledede styrker.
Foto: Cengiz Yar for The Guardian

Av alle punkter mellom Teheran og den syriske kysten, har Aleppo konsentrert Irans styrke mer enn noe annet sted. Opp til 6.000 militsmedlemmer, hovedsakelig fra Irak, har samlet seg der i forkant i vente av å gjøre et trekk mot opprørerne øst for byen, noe som kan begynne rundt samme tid som angrepet på Mosul.

De som har observert Suleimani på nært hold da han inspiserer frontlinjene i Syria og Irak, eller i møter i Damaskus og Bagdad, hvor han projiserer sin enorme makt gjennom å være kald, sier han har investert alt i Syria - og for å sikre at Iran kommer ut fra en brutal, dyr krig med sine ambisjoner forbedret. "Hvis vi mister Syria, mister vi Teheran," Suleimani fortalte den senere irakiske politikeren Ahmed Chalabi i 2014. Chalabi fortalte Observer på den tiden at Suleimani hadde lagt til: "Vi vil snu alt dette kaoset til en mulighet"

Å sikre Aleppo ville være å få et viktig bein inn i land-korridoren, som ville gi fri passasje gjennom 2 landsbyer i nord som historisk har vært i sjia hender. Derfra en pensjonert syrisk tjenestemann, og irakiske tjenestemenn i Bagdad, sa det ville bevege seg mot utkanten av Syrias fjerde by, Homs, og deretter flytte nordover gjennom Alawite sentrale delen av Syria, som russiske flystyrker igjen har gjort trygt for Assad .Irans hardt tilkjempede veier ender ved havnen i Latakia, som har holdt seg fast i regimets hender gjennom hele krigen.

Ali Khedery, som var rådgiver for alle amerikanske ambassadører som kom til Irak og fire kommandosjefer i Centcom i 2003 til 2011 sa at å sikre en middelhavs kobling ville bli sett på som en strategisk triumf i Iran. "Det betyr at konsolidering av Irans kontroll over Irak og Levanten, som igjen bekrefter deres hegemoniske regionale ambisjoner," sa han."Dette bør bekymre hver vestlig leder og våre regionale allierte, fordi dette vil ytterligere gi Iran muligheten til å fortsette å utvide, sannsynligvis i Gulf-landene neste, et mål de har eksplisitt og gjentatte ganger har gjentatt. Hvorfor skal vi forvente at de skal stoppe hvis de har vært på casino i et helt tiår, og der doblet pengene sine igjen og igjen? "

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar