Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

fredag 30. mars 2018

30 mars 2018 - Langfredag og Påske

Altfor mange nordmenn vet lite hva påsken handler om - eller at det har sneket seg inn okkulte og verdslige ting inn i feiringen. Gult skal jo bety død. Så langt er det riktig. Men hva har påskekyllinger, påskeegg, solo, kvikk-lunch, skiturer i fjellet og lignende med påsken å gjøre? Vi tenker at påsken handler om tradisjoner rundt vår egen kultur. Men når man lagde feiringen i dette landet - hadde man dypere tanker enn det. Det omhandlet en manns død for snart 2000 år siden - og hvor første akt av forsoningen ble fullført. Den siste akt på 1 påskedag - ved hans oppstandelse.

Den okkulte påsken
Påskekyllinger har noe med den katolske kirken å gjøre , som enda lurer på om egget eller høna kom først. Og dessuten på engelsk kaller man påske easter - og vi skal se nærmere på noen av de tingene som er "hellige" i dagens Norge:


"Den okkulte symbolikken av påsken

Ferien kjent som påske er typisk en tid brukt av kristne til å reflektere over Jesu Kristi oppstandelse.Det er imidlertid en okkult betydning knyttet til feiringen som trengs å utforskes nærmere. Det dreier seg om gudinnen Ostara (også den babylonske gudinnen Ishtar, aka Eostre, aka månegudinnen, aka Semiramis, aka egyptisk gudinne Isis, aka gresk aphrodite, aka romersk venus). Ostara / Eostre er den gamle engelske stavemåten og opprinnelsen til navnet på påsken. I hedensk historie skjer menneskelige ofre den første søndagen etter den første nymåne, etter Ostara / Eostre. Man feirer tilbakekomsten av Semiramis i hennes reinkarnerte form av Vårgudinnen, Eostre. Dette er en del av de roterende faser av den guddommelige gudinnenes Triple Goddess, nevnt tidligere.

Påskeegg
Påskeegget er en babylonisk legende som hevder at gudinnen Ishtar (aka Semiramis) falt fra himmelen i et egg. Egg-jakten på påsken (Eostre) er basert på tradisjonen for å lete etter Ishtar og finne henne. Dette vil tillate henne å bli gjenfødt og gi velsignelser på personen. Semiramis / Ishtar er gudinnen av fruktbarhet på grunn av denne gjenfødelsen / egglegenden." Teksten er hentet herfra.

For å forstå hvordan disse okkulte symbolene - og selve feiringen har kommet inn - så må vi også forstå den katolske kirken (som nok har spredd mye av det) - som er bygd på okkultisme. Selve navnet Pave - kommer fra Babylon - hvor deres okkulte prester (paver) etterhvert søkte mot Rom - i Roms storhetstid. Men først rundt år 300 e.Kr. - ved Keiser Konstantin - så ble det opprettet en kirke - som ytterst sett så ut som en kristen kirke - men hadde okkult innhold. Senere ble den kirken kalt den Katolske kirken. Du kan lese mer om den Katolske kirkens historie og okkulte røtter her.

Påsken heter egentlig PassOver - altså forbigang. Og handler om at Dødens engel gikk forbi de som hadde Lammets blod strøket over dørene - og de som ikke hadde det - fikk smake vreden. Dette var forbildet for Jesus offer - ca. 1500 år senere - hvor Han var det perfekte Lammet - som tok all verdens synd på seg.

Skjøge kirken
Men det er ikke for ingenting at Martin Luther kalte den Katolske kirken en skjøge kirke - altså en som var prostituert med andre guder - enn Bibelens Gud. Men ytre sett - så så det fromt ut. Men i hjertet, var det svart som natten. Som det enda er.

Den nye paven, som er den første Jesuitt (som er en ond organisasjon innen den katolske kirken) som får embedet,  går nå ut og fornekter at Helvete finnes. Det er også det samme som å fornekte den prisen Jesus vant på Korset. Hvorfor skulle Jesus, Guds sønn dø på ett kors, når det ikke fantes noen fortapelse? 

Ett eller annet var såpass dyrt - at prisen for frikjøp ble også tilsvarende dyrt. Mine synder kostet Jesus sønns dyrebare blodsdråper - og jeg kan se sorgen i hans ansikt - pga alle mine synder - men også gleden - fordi jeg tok imot Hans blod - vendte om fra mine synder - og lot Jesu blod rense meg. 

Om ikke rettferdiggjort - er jeg verdig fortapelsen
Juridisk sett - fra Himmelens ståsted - er jeg helt ren innenfor en Hellig Gud - pga Jesu offer. Men uten Jesu offer - er hele mitt liv her nede en styggdom - som er det samme som om jeg spytter Gud i ansiktet helt til min dødsdag. Og deretter må jeg stå til ansvar for det - først i dødsriket - så den annen død - evige ildsjøen - det vi kaller helvete - hvor kroppen din - tross alle tusen med varmegrader - ikke kan brennes opp - men likevel vil man kjenne den intense varmen hele tiden. Smerten i helvete er ubeskrivelig - og man kan ikke noe annet enn å skrike ut sin smerte - hver en dag - uten en sjanse til å få fred eller ro ett sekund. 

Det var det Jesus offer handlet om - fordi Gud krever rettferdighet fra de som har overtredet Hans Evige Lover - at alle kan få utslettet sine synder - selv voldtekter, drap og alt annet som er ondt - og komme i evig herlighet isteden! Fordi en betalte prisen for det! 

Etter døden finnes det ingen nøytrale plasser - enten er man der Gud er - eller der Djevelen og hans engler får en fast boplass. Jeg ville ha valgt den første. Men dessverre - de fleste velger den enkleste veien - hvor man bare følger følelsene hele livet - til sin egen undergang!

Langfredag
Vi kan selv lese om Jesu fryktelig smerte og lidelse på Korset i Salme 22:

" Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
          Hvorfor er du så langt borte
          når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød?
         
     Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke,
          jeg roper om natten og får ikke ro." Vers 2 og 3

"Men jeg er en mark og ikke en mann,
          spottet av mennesker, foraktet av folk.
         
    Alle som ser meg, håner meg,
          vrenger leppene og rister på hodet:
         
     «Han har overgitt seg til Herren,
          la ham fri ham ut og redde ham,
          siden han har glede i ham!» " Vers 7, 8 og 9.

"Vær ikke langt fra meg,
          for nøden er nær,
          og det er ingen som hjelper.
         
     Store okser samler seg om meg,
          stuter fra Basan flokker seg rundt meg.
         
    De sperrer opp gapet mot meg
          lik en løve som brøler og river i stykker.
         
    Jeg renner bort som vann,
          alle mine bein er løsnet.
          Hjertet er som voks, det smelter i meg.
         
    Munnen er tørr som et potteskår,
          tungen er klistret til ganen.
          Du legger meg ned i dødens støv.
         
    Hunder samler seg om meg,
          en flokk av voldsmenn omringer meg.
          De gjennomborer mine hender og føtter.
          
     Hvert bein i kroppen kan jeg telle.
          De stirrer, de ser på meg.
         
    De deler klærne mine mellom seg
          og kaster lodd om kappen.
         
    Men du, Herre, vær ikke langt borte,
          min styrke, skynd deg og hjelp meg!" Vers 12-20.

Beskrivelsen av disse dyrene som omringer han, okser, stuter, løver og hunder, er en beskrivelse av åndmakter han ser rundt seg - midt inne i Hans lidelser. Jeg har selv opplevd endel ganger i livet - å bli angrepet av sterke makter - som har nesten gjort meg gal. Og det var kun EN åndsmakt. Det varte bare en kortere periode - men man følte at sjelen ble forgiftet av ondskap - og man klarte knapt å tenke en sunn god tanke. 

Men Jesus var omringet av større og mektigere åndmakter - og deres gift kjente han garantert godt på sjel og kropp. Jesu lidelse var av det verste sorten du kunne tenke deg. Og så la Faderen all verdens synd på Ham - i ett nu. Alt fra den "enkle" synderes synd (bare så det er sagt - selv små synder er ødeleggende) - til størrelser som Adolf Hitler - og hans ondskap. Alt av det styggeste du kan tenke deg - ble lagt over han som en svøpe. Og da forstår du at lidelsen var fryktelige. Og det ble mørkt rundt korset - muligens pga onde ånder fra helvete - hadde sin dødsdans og seiersparade - hvor de lo og spottet Jesus , akkurat som folket rundt korset gjorde. 

Vi kan lese:
"Fra den sjette time hvilte et mørke over hele landet, helt til den niende time. Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Matt. 27:45-46

Noe som kan tyde at alt av mørke fra Dødsriket - og på jorden - var samlet over Israel - og lyset ble som ett mørke. Jesus ropte på sin Gud - i sin fortvilelse - og vann og blod i kroppen skilte seg - som bare gjøres i dyp fortvilelse og sorg.

Nederlag og sorg ble vendt til seier og glede
Men ikke en av åndmaktene som jublet den dagen, eller Mennesklige makter eller religiøse makter - visste hvilken seier han snart skulle innkassere - og beseire Døden (Døden er en åndmakt som regjerer over de døde i Dødsriket - og Salme 45 kaller ham en Hyrde, vers 15 - for de fortapte). 

Hadde det norske folket skjønt hva som venter dem etter døden - så hadde de kastet fra seg påskeeggene, påskeharene, kvikk lunchen, soloen etc. kastet seg ned på knærne - og bedt om nåde. Dessverre finnes det snart ikke kristne som forkynner Fortapelsen lengre - bare et søtladet evangelium, hvor de som forkynner det, blir av Paulus kalt forbannet, Galaterbrevet 1:8-9.

Kristne som feirer døden
Da jeg var i Polen for ca 1,5 år siden - besøkte jeg den berømte Saltgruven. Lengst inn - så hadde de formet en imponerende Katolsk katedral - der så jeg helgener og Jesus hengende på ett kors - et krusifix. Om du ser nøye på den katolske kirken - så vil du se at de tilber alt som er dødt - døde helgener - Jesus i krybben (han er jo ikke noen baby lengre) - Jesus på korset - vi feirer ikke at Jesus henger på ett kors og feirer heller ikke hans død - vi feirer en oppstanden levende Jesus. Da Sadukeerne forsøkte å sette Jesus på prøve angående ett teologisk spørsmål, så sa Jesus veldig klart:

"....Og har dere ikke lest hva Gud har sagt dere om de dødes oppstandelse: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» Folkemengden som hørte dette, var full av undring over hans lære." Matt. 22:31-33.

Folket var forundret over Hans lære - fordi Han var levende - og talte med Kraft - og pekte på at Gud ikke var en Gud for de som var død - men de levde alle for Ham. Og Jesus satte datidens religiøse ledere på plass - som vi også trenger å gjøre i våre forsamlinger. 

Det er alt for mye fariseerisk lære i dagens norske menigheter - ispedd med overåndlighet (eller underåndlighet) - og den nye lære som handler om overdrevet nådesforkynnelse. Men selv norske kristne trenger å lære om fortapelsen - og hva de er frelst fra. Så de ikke våger å falle i synd - eller å leke med hor, skilsmisse, misunnelse, hat, sjalusi, menneskefrykt, uforstand, falskhet, avgudsdyrkelse (som grådighet), pengebegjær og mye, mye mer. Og Gudsfrykten vil lede de bort fra falsk lære - som florerer overalt. 

Frykter man Gud - elsker man Guds Ord som det står - uansett hva som står der. Søker du Gud - vil Han sette sammen Ordet - og gi deg forstand - til å sette dem sammen på en riktig måte - gir du deg over til falsk lære - så blir det bare rot, kaos og tungt å være en kristen.

Nådens grenser
Skal du få nåde fra Korset - må du komme med ærlighet og oppriktighet - og gjerne ha en viss anelse om hva slags menneske du selv er. De fleste pynter på selvbildet sitt - selv om det er pilråttent innenfor den Levende Gud. Og dette gjelder i mange, mange menigheter. Gud gråter sine tårer - fordi vi ikke tar forsoningen på alvor - og fordi vi våger å gå utenfor forsoningens og nådens grenser - for å leke med det Bibelen forbyr.

La oss ikke gjøre skam på Langfredagen - men heller juble og glede oss - over at Han er oppstanden - hver eneste dag - 365 dager i året. Han lever - og det gjør vi også - om vi skiller oss fra det som er ondt - og lever ett liv som gir Ham ære! Det er valgene dine som avgjør hva slags tro du har - og man gjør valg etter hva som bor i hjertet - og om du ikke holder deg i forsoningen - så vil hjertespråket ditt avsløre deg. Og for de som har profetens gaver - vil se rett igjennom deg! Så frykt Gud og kom til Ham i barnslig oppriktighet - og vær ærlig hver en dag - og Gud vil alltid gi deg nåde. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar