Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

lørdag 29. juli 2017

29 juli 2017 - Johannes brevene

Johannes brevene er blant de brevene som er mest personlige, direkte og forteller om den usminkede veien man skal i i sitt trosliv. Og leser man den mye, så vil man forstå også at Ordene i brevene setter ett sterkt skille mellom ekte og falske kristne. Ved at valgene man gjør, bestemmer ens tro.

Fellesskap

"Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus" 1 Joh. 1:3

Det viktigste med hele frelsen er å ha samfunn med Kristus, og ved ekte samfunn med Kristus, så har man også samfunn med andre ekte kristne.

Jesus selv sier dette så sterkt "Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.  Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’  Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’" Matt. 7:21-23.

I en tid, hvor så mange hevder de kjenner Jesus, så er det viktig å påminne seg selv, at Jesus selv ikke kjenner mange av de som utfører store gjerninger i Jesus Kristus navn og som kaller seg ved Hans navn. Mange lever ikke i lyset, som de en gang gjorde, og likevel, så profeterer de rett, fungerer riktig i Jesu gjerninger når de betjener folk, men samtidig når de forkynner eller deler om sitt liv, så opplever du at de snakker om en annen Jesus.

Vi burde tenke på det Johannes sier her "Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten." 1 Joh. 1:6

Jeg opplever at altfor mange kristne lever i selvbedrag, når de i sine store trossamfunn (eller mindre) hevder at de kjenner Jesus, men samtidig gjør gjerninger som ikke samsvarer med en Gudfryktig natur, eller ber inn falske predikanter iblandet med det ekte, på sine Møter og konferanser.

Brudd på fellesskapet
"Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.


 Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.  Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss." 1 Joh. 1:7-10.

Mange kristne tror at fordi man vendte om en gang, og tok imot Korset, så behøver man aldri mer å vende om. Jeg mener det er en feil tankegang. Vende om (forandre sinnelag) og bekjenne sin synd, er noe man må gjøre hele livet, om man da ikke lever så nær Gud at man aldri gjør noen feil eller overtredelser. Så jeg har skjønt det, så er det kun Kristus som aldri gjorde noen feil eller synd. Og det var nødvendig for vår frelses skyld.

Om man lever i lyset, så vil synd flekke til din hvite frelses drakt, enten det er grådighet, fylle seg med - og elske det som er i denne verden, hor, pornografi, utukt, onani,  misunnelse, angst/frykt, oppblåsthet, selvgodhet, selvrettferdighet, stolthet, arroganse etc., så vil man ikke nødvendigvis miste frelsen fordi man faller i det en eller annen gang, men om man aldri gjør opp med disse tingene, og man ikke vil vende seg fra det, så vil ugresset av disse syndene, over tid, kunne ta knekken på den dyrebare frelsen du en gang fikk.

Vi kan gå til 1 Joh. 3:8 og 9. "Den som gjør synd, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen av. Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg.  Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud."

En overdreven (men likevel sann) oversettelse, kunne da oversettes på denne måten ""Den som vedblir å synde, er av djevelen" Vers 8. Og ""Hver den som er født av Gud, gjør ikke vedblivende synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke holde ved med å synde, for han er født av Gud"

Dette er da hentet ut fra Studiebibelen av 1988 oversettelsen. Og selv de små syndene, kan dra deg bort fra Korset, og inn i fortapelsen. Derfor la også Gud til Nåden, fordi Han skjønte at ingen kunne omvende seg fra alt. Men Nåden fungerer over tid, hvor Gud ser til hjertet dit, ser hva du ønsker og vil, og gir deg tid til å omvende seg. Den tiden er forskjellige fra ulike mennesker. Noen får mindre tid på å vende om, andre får mye lengre tid. Spørsmålet er hva Gud kan kreve av en nyfrelst narkoman, og i forhold til en som har vokst opp i ett trygt hjem - som i utgangspunktet har lite problemer. Grunnen til at Gud er tålmodig, er at han lengter etter at vi skal bære frukt for Hans rike, så vi ikke blir som treet som råtner på rot. Lukas 13:6-9.

Samtidig så er det viktig å se at alvorlige synder rundt alt som har med det seksuelle, får også større konsekvenser, om man bryter pakten. Bibelen sier:

"Fly hor! Enhver synd som et menneske kan gjøre, er utenfor legemet; men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme.  Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i dere, og som dere har fra Gud, og at dere ikke hører dere selv til? 20 for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i deres legeme!" 1 Kor. 6:18-20.

Om du lever i samboerskap, og rettferdiggjør det, så kan ikke Gud tilgi deg, før du vender om, flytter fra den du bor sammen med, og angrer din synd. Anger og omvendelse henger sammen, for anger begynner med at man føler sorg og bedrøvelse over det man har gjort. Og det er Ånden som virker det i oss, for at vi kan raskt komme tilbake til den Rette Veien, om vi da tar det til hjertet.

Å holde budene
"På dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud. Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men Guds kjærlighet er i sannhet blitt fullendt i den som holder hans ord. Slik kan vi vite at vi er i ham.  Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde." 1 Joh. 2:3-6.

Dette her er veldig sterke ord, og slår hardt på overdreven og falsk nådesforkynnelse. All Nåde har sine grenser. Og Salmisten sier "Du har gitt dine befalinger for at en skal holde dem nøye." Salme 199:4.

Så Johannes slår fast at Guds kjærlighet blir fullendt i den som holder Hans Ord, så vi kan vite at vi er i Ham. Og legger til: at den må leve slik Jesus levde! Dette er tøffe Ord, iallefall om du ikke tar Guds Ord på alvor. Det betyr at de 10 bud gjelder. Å være fri fra loven, betyr ikke at Budene ikke gjelder. Om man gransker skriftene litt nøyere, vil man se at Gud faktisk krever mer av oss som kaller oss kristne, enn de gamletestamentlige Hellige. Fordi vi har fått en større frelse.

Vi bør lese nøye det Jesus sa i Matt. 6:17-48, hvor Han tydelig går frem hva slags forandringer fra GT til NT som gjelder: Han sier flere ganger "Dere har hørt at det er sagt til de gamle:...." og " Men Jeg sier dere..". 

Senere ser vi en stor diskusjon i Jerusalem angående omskjæring, og å tvinge hedningene til å leve etter visse typer ytre bud. Men da kommer rådet frem til at det er man fri fra. En hedning som vender om, trenger ikke å omskjære seg og å holde jødiske høytider, eller å rense huset sitt som det står (selv om det kan være lurt, tross alt, Svartedauen ble stoppet, fordi man faktisk studerte Loven om hvordan man skulle behandle de som var smittet) eller å følge ritualer for vasking, eller å holde prestetjenesten ved like, ofre dyr ol. (vi må se hva Jesus oppfylte, som da ikke gjelder for oss lengre. Han var offerlammet, og man trenger ikke lengre å ofre dyr).

Men det betyr ikke av loven om andre ting ikke gjelder. Som teks. Loven om ulike typer seksualitet, incest, homosexualitet, samboerskap, sexuell omgang med for nær familie ol. 3 Mos. 18, Det samme gjelder okkult søking som å spørre døde til råds, varsler (som teks. horoskop), tegntydere (eks. hekser og trollmenn som driver på med spådom) og ikke minst å la sine sønner og døtre gå gjennom ilden (samme som abort) i 5 Mos. 18.

Det hadde vært interessant å gjøre en kjempestudie av det som er viktig i loven, og det som er mindre viktig, og det som Jesus har oppfylt i den nye pakten. For jo mer du studerer, så har Skriften mye å si om mye som de fleste kristne ikke en gang tenker på, eller hører på noen konferanser. 

Men man burde tenke på hvorfor det oppleves eks. som galt å drepe, mens i dyreverdenen så er det ingen lov om det. Og Darwinismen forsøker å gjøre oss til dyr, men likevel, så har menneskene en helt annet opplevelese av rett og galt enn dyrene, fordi de er skapt av Gud i Hans bilde. Derfor føler vi sperre på innsiden ved å drepe noen, og generelt å bryte de ulike budene. Dyrene har ikke det samme, fordi de har ikke ånd på innsiden, bare en sjel. Når samfunnet nå bryter flere og flere bud, så ser vi at menneskene faktisk blir mer og mer som dyr, hvor kun den sterkeste har retten til å leve, mens den svake har ikke livets rett.

Derfor kan vi slå fast, at å bryte budene, selv de i GT, og i NT, vil få konsekvenser. Selv det å ikke holde hviledagen hellig, noe man mer og mer bryter, får en konsekvens som teks. utbrenthet og manglende god søvnrytme. Nåden kan ikke fjerne budene, men om du følger budene, så hjelper de deg til å holde deg innenfor Nådens Grenser.

Å hate sin bror
"Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket. Den som elsker sin bror, blir i lyset og fører ikke noen til fall.  Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans." 1 Joh. 1:9-10. 

Og "Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett.  Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror." 1 Joh. 4:20-21.

Kjærlighet er kanskje det mest misforståtte budskapet i dagens samfunn. De fleste blander følelser med kjærlighet, altså om det føles rett for meg, så er det kjærlighet. Men ekte kjærlighet holder budene, og elsker også sine fiender, og elsker dem ikke med følelsene, men fra hjertet. Dette kan bare forstås av de som har Ånden i sitt hjerte, fordi det er ikke alltid enkelt å elske den som hater deg eller vil ødelegge deg. Men det finnes en hemmelighet ved dette, at ved å tilgi, så forløser du Guds sterkeste våpen som beskytter ditt eget hjerte, og samtidig slår ut ondskap.

Men i menigheten kan det ofte være vanskelig å elske andre troende som har tråkket på deg. Men som tiden vi nå lever i, så må vi også lære oss hvem som er ekte søsken i troen, og ikke ekte søsken. De falske kristne er verre enn de verdslige, fordi de kan gjøre stor skade i menigheten og i fellesskapet. En liten surdeig surner hele fellesskapet, ifølge 1 Kor. 5.

Men om du har en ekte bror og en søster, som du hater, så vil du aldri finne veien til Himmelen, før du har tilgitt og forsont deg (og man er også pliktig å elske også falske kristne, som alle andre ufrelste, så kanskje Gud kan gi dem nåde å vende tilbake til Korset). Det betyr ikke nødvendigvis at man bør omgås alle søsken, bare fordi man er søsken. Her kreves det visdom! 

Å hate verden
"Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham. For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men  av verden. Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid." 1 Joh. 2:15-17.

Å hate verden, betyr ikke at man skal hate menneskene som er i verden og daglig påvirket av denne verdens ånd. Men at man skal hate og avsky det som verden synes er stort og som de elsker overalt. Dette gjelder spesielt underholdning, filmer, internett, spill ol., som er mye besmittet av det urene, som teks. vold, sex, okkultisme og alt som appelerer til øyenes lyst og kjødets lyst, og stolthet og skryt over alt man eier. Men Verdens ånd er også inn i Barnehagene og Skolene og overalt hvor man beveger seg. Man er bærer av det man har med seg. Er man Lysets Barn, så bærer man med seg Kristus over alt. En som lever i verden, bærer med seg synden og døden hvor enn de går.

Antikristens ånd
"Mine barn! det er den siste time; og som dere har hørt at Antikrist kommer, så er det og nå kommet mange antikrister; derav skjønner vi at det er den siste time. De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss: for hadde de vært av oss, så var de blitt hos oss; men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss. Og dere har salvelse av den Hellige og vet alt. Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn er av sannheten.  Hvem er løgneren uten den som nekter at Jesus er Kristus? Dette er Antikrist, den som nekter Faderen og Sønnen." 2 Joh. 2:18-22.

Antikrist vil stå frem, og forføre mange. Johannes sier at det er mange antikristene som har stått frem, og de har gått ut fra oss, men var ikke av oss. Hva Johannes mener med dette, er for meg litt usikkert. Det finnes jo mange mennesker idag som fungerer i antikristens Ånd, som ledere for Nord-Koreas regime (nå har jo bestefaren hans, som startet diktaturet, vokst opp i ett kristent hjem), og Jens Stoltenberg (som ikke har vokst opp i kristent hjem, men i en såkalt kristen nasjon). Vi har Obama, som på ingen måte er en kristen, og de fleste toppene i EU er også sterkt påvirket av Antikristens ånd. Samme med mange av de som har makt i Norge, er påvirket av samme ånd.

Men antikristens ånd åpner man seg opp for, når man bryter budene og lever i synd. En frafallen kristen er påvirket av antikristens ånd. Selv søsken i troen kan være påvirket av denne verdens humanisme, sosialisme, og generelt verdens måte å tenke på, og det er utvilsomt antikristens ånd.

Det er derfor Skriften maner Guds Hellige å "...skikk dere ikke lik med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!" Rom. 12:2-3.

En som er influert av antikristens ånd vil føle det ubehagelig å høre om Jesu blod, om Korset, helliggjørelse, vil heller ikke like Gamle Testamentets alle kriger og drap. Men Skriften har ikke sagt at vi skal forstå alt som skjedde i GT, men heller lese og lære av det. For det finnes en tanke bak alt, i motsetning til Islam, hvor man bare dreper de vantro, uten å skille mellom det ene eller det andre.

Forførelser
"For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød; dette er forføreren og Antikristen.  Ta dere i vare at dere ikke mister det dere har vunnet ved deres arbeide, men at dere kan få full lønn! Hver den som slår inn på avveie og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud; den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Dersom noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus, og by ham ikke velkommen!  for den som byr ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger." 2 Joh. 7-11.

Dette Johannes skriver om her er veldig radikalt. Men få følger disse anvisningene, fordi de ikke forstår hvor farlig en som kaller seg kristen, og bærer på falsk evangelium i sitt hjerte, eller en ikke kristen, som kaller seg kristen, eller en falsk annen religion. Å komme i Jesu navn, kan også satan gjøre, ettersom han kan gjøre seg om til lysets engel. Og hans tjenere gjør ofte det samme. Og satan sender inn sine tjenere til kristne og til menigheter, for å se om han kan få noen på fall, ødelegge fellesskapet og lage splittelser. Eller han kan lage en falsk enhet, som det ikke er noen splittelse, som i den katolske kirken.

Paulus går så langt at han sier dette om lære:

"Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra Ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium,  skjønt der ikke er noe annet; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.  Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner dere et annet evangelium enn det som vi har forkynt dere, han være forbannet!  Som vi før har sagt, så sier jeg og nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet!" Gal. 1:6-9.

Dette her handlet om falske brødre som ville at menigheten skulle bli mest mulig jødisk, iallefall i det ytre. Men Paulus ønsket ikke at noen skulle påtvinge ting som tok bort vår frihet. Og idag, nesten 2000 år etter, så blir haugevis med falske evangelier, spesielt fra USA, importert og dratt inn i menigheten, og forkynt på talerstolene, og har lullet folk i søvn. Fordi det er få som lærer egentlig hvem Gud er, og hva Gud egentlig gjør. Isteden så forkynnes det en lykke-evangelium, hvor man har tatt bort den delen av Skriften som sier at man må bære sitt kors, dvs. å tåle motstand, hat, forfølgelse, hån og spott, for Hans navns skyld. Og pga mange kristne tar imot disse falske evangeliene, så slipper de også forfølgelse og hat, fordi det finnes ingen støtesten i et uekte evangelium. Og mange forkynner også en blanding av evangeliet, denne verdens visdom og en haug med religiøsitet, som ofte er bygd på humanisme og new age. Og det biten er livsfarlig for ditt trosliv. Troen bygges på Skriften Alene!

Husk: Det er ikke flertallet som har rett! Som oftest er det noen få som har rett innenfor Gud den Allmektige! Og om du følger Herren, og har renset deg etter det du ser og forstår, så vil også Gud åpne dine åndelige øyne og ører, så du vet skillet mellom det som er ekte og hva som er falskt.

Å elske kun med sine ord
"Men den som har jordisk godt og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham? Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! 1. Joh. 3:17-19.

Mange av de nye "vekkelsesbevegelsene" som dukker opp, har mange ord om kjærlighet, men lite i gjerning og lite i sannhet. Jeg har møtt ett menneske som pratet om kjærlighet i ett, og sa hun elsket år ringe og oppmuntre folk. Fint sa jeg, da kan du jo ringe til meg, sa jeg da. Men hun hørte aldri fra seg...... På den tiden hadde jeg meldt meg ut av menigheten pga dobbeltmoralen, og da ble man veldig for ensom. Men dette hun pratet om, var ikke kjærlighet, men følelser. Ellers hadde hun handlet og ringt. 

Tenk på hva Skriften sier "Mange mennesker roper høyt, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?" Ords. 20:6. Akkurat. Hvor er den trofaste mannen (eller kvinnen). De er det derimot mye færre av. Men det er mange høylytte bekjennere. 

Å høre Guds stemme
"De er av verden; derfor taler de av verden, og verden hører dem;  vi er av Gud; den som kjenner Gud, hører oss; den som ikke er av Gud, hører oss ikke. På dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd." 1 Joh. 4:5-6.

Ekte kristendom etter Bibelen, legger mye vekt på at du må lære å bli kjent med Faderen alene, i ditt lønnkammer. Og etterhvert så lærer du å høre Hans stemme. 

I menigheten, spesielt i vår tid, er det mange stemmer som faktisk kan drukne den følsomme stille Åndens stemme. Og dessuten, det er viktig å ha ett rent hjerte og ren sjel, sånn at det blir lettere å skille stemme fra stemme. Jo nærmere Herren du kommer, jo nærmere vil du kjenne Hans stemme, og også fiendens stemme. Dette er nødvendig i denne tiden, så man ikke blir bedratt. 

Husk: Menighetsliv kan aldri erstatte din alene tid med Gud, eller det å ta trossteg alene med din Gud. Mange kristne har menigheten som sin Gud, ikke det at de sier det, men at de oppfører seg på den måten: At all aktivitet som skjer i menigheten er Hellig. Men sann hellighet oppstår alltid fra ett ekte oppriktig hjerte som strekker seg mot Faderen, først og fremst i Lønnkammeret (der ingen andre enn Faderen ser deg). Strekker man seg for mye mot den lokale menigheten, så kan det hende at de tar fra deg det frie livet du kunne hatt med Ånden. Og til slutt kan de slukke ilden du en gang hadde på innsiden. Jeg har sett det mange, mange ganger. Og folk lar seg lure, fordi de setter sin lit til mennesker, men oppfører seg ikke som "levende åndelige stener" mot hverandre, og da blir det avguderi.

"bli også dere oppbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus." 1 Pet. 2:5.

Altså ikke en lokal menighet, men ekte kristne som oppilder hverandre med det de har erfart med Gud i løpet av uken, ved lovsang, tilbedelse, og profetiske budskap. Da begynner vi å nærme oss hva de første kristne levde i. Det er hva bibelen kaller en menighet!

Så er du kristen, så bruk dine åndelige ører til ALENE, å høre Herrens stemme. La ingen andre kristne drepe dit skjulte liv med Gud. Derfor sier Ordet "Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene" Åp. 2:7. Du er menigheten Gud ønsker å tale til!

Frykt
"I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss at vi har frimodighet på dommens dag; for likesom Han er, så er og vi i denne verden.  Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt har straffen i seg; men den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten." 1 Joh. 17-18.

Omtrent alle typer frykt er en fiendeskap mot troen. Peter begynte å synke under vannet, fordi han tvilte, og han tvilte fordi han fryktet. Vantro og frykt går hånd i hånd. Samme med menneskefrykt - det er en snare for ditt trosliv, om du ikke lar Herren få sette deg i frihet fra det. For frykt har med straff å gjøre, og da er man heller ikke fullkommen i kjærlighet.

Men det finnes en type frykt som er unnlatt dette, og det er Guds frykt. Og likevel, det kan virke som altfor mange kristne blir drevet av menneskefrykt og frykt for hva samfunnet i Norge vil si om dem, mens Gudsfrykt løper man langt bort fra, som noe farlig. Men hadde denne nasjonen hatt ett snev av Gudsfrykt, så hadde de muligens stått i dommen! Men ettersom de fleste (både verden og kristne) har mistet gangsynet på rett og galt, og strever etter allianser, uhellig vennskap og annerkjennelse. så kan heller ikke Norge stå pga dens synder, som stadig stiger opp som en uren lukt foran Faderen.

"Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer." Ords. 1:7.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar