Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

tirsdag 5. august 2014

5 august 2014 - å bli fri

Det finnes en sannhet i Norge blant de kristne som få vet om. En ting som både Jesus utførte ofte, som apostlene og de første kristne gjorde ofte.

Vi kan lese:

"Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd. Han satte i å rope: «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» Men Jesus truet ånden og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Og den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham. Alle ble forferdet; de snakket i munnen på hverandre og sa: «Hva er dette? En ny lære – og med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.» Og ryktet om ham kom straks ut overalt i hele Galilea-området." Markus 1:23-28

Og:

"De som var spredt omkring, dro rundt og forkynte Ordet. Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus. Og alle som en fulgte oppmerksomt med når de hørte Filip tale og så de tegnene han gjorde. For mange hadde urene ånder som fór ut av dem med høye skrik, og mange lamme og halte ble helbredet. Det ble stor glede der i byen." Ap. gj. 8:4-8.

Ja, jeg prater om befrielse. Det er viktig å merke seg det siste verset i Ap.Gj., "det ble stor glede der i byen". Men de norske kristne har blitt såpass redd for verden og samfunnet at de ikke ønsker det som står før dette bibelverset på sine søndagsmøter: "...urene ånder som fór ut av dem med høye skrik". For vi vill være akseptable og spiselig for verden og må dermed se "normale" ut. Vi ønsker ikke høye skrik i møtene.

Men Jesus brydde seg lite om hva andre mente om Han, og det samme med apostlene. Jesus tenkte på de som var bundet, som hadde smerte, som slet med synden, som var plaget fysisk eller psykisk. Samtidig forsøkte Jesus aldri å møte alles behov, kun de Ånden ledet Ham til. Og dermed kunne mennesker med plageånder plutselig manifestere seg i synagogen (dvs. gudshuset på den tiden, som våre kirker og menigheter), og ikke nok med det, de skrek i desperasjon disse åndene gjennom de menneskene som de bodde i. Tenk hvilken røre det ble. Og reaksjonene uteble ikke. De som mente de kunne bibelen, var de fremste til å kritisere og dømme Jesus for hva Han gjorde.

I dag så bor Jesus i hjertene til oss som tror. Så skal Jesus kunne sette mennesker som er plaget fra demoner i frihet, så må han bruke deg og meg. Og om deg og meg ikke tror på det, eller er bundet selv og vandrer i vantro, vel, da får ikke den bundne noe hjelp. Dermed går mange mennesker glipp av Jesus underbare frelse som Han vant ved Korsets kraft.

Da jeg ble frelst, så skjønte jeg ganske fort at jeg hadde dype smerter i mitt indre. Jeg gikk bibelskole som faktisk praktiserte befrielse (iallefall da), og faktisk, jeg ble fri fra noen ting. Men aldri på dypet. De store tingene var og ble ukjent for meg. Men etter hvert så skjønte jeg at noe måtte skje for at smerten kunne forsvinne. Jeg lette, søkte og banket på. Jeg gikk til den ene kristne etter den andre, gikk til den ene forbederen etter den andre. Til den ene sjelesørgeren etter den andre. Til slutt gikk jeg til en psykolog, og heller ikke han kunne hjelpe meg.

Hva skal man gjøre da? Nummer 1: Gi aldri, aldri, aldri opp! Det finnes en løsning, men desverre, det er få som kan hjelpe deg til å forstå det.

Til slutt gikk livet mitt ned i ett mørke jeg selv aldri hadde opplevd. Jeg satt og skjalv av nerveproblemer over år, og kunne bare sove ved hjelp av sovetabletter. Da jeg var lengst nede, så kom jeg over en preken til David Wilkerson, om det å bruke tungens makt til å snakke stygt om sin neste (og den som sårer deg). Jeg ble først sinna på han, og tenkte at jeg hadde rett til å være sinna på alle de som såret meg. Men så ble jeg (heldigvis) sinna på meg selv, og tenkte "hvorfor kan jeg ikke bare akseptere det han sier". Og jeg ydmyket meg, ba til Gud og begynte å be for alle de som hadde såret meg. Jeg velsignet alle. Så forsvant en stor byrde. Så fastet jeg 3 dager, og Ånden ledet meg til en eldre pinsevenn. Og han ble det redskapet som Gud brukte for å bli fri fra mine byrder.

I dag har jeg ingen nerveproblemer eller depresjoner. Selve befrielsen har tatt mer enn 3 år, og Gud har gravd dypt inn i mitt sjelsliv, alle skap og løgner som jeg har stappet i ett skap, har Gud bedt meg å åpne, og så Har Hans kraft og lys fått strømme inn. Og kan en kristen ha demoner? Ja, i sjelslivet og i kroppen. Ikke i din ånd, ditt indre menneske. For der bor Herren. Og en demon besetter deg ikke, han binder deg på 1 eller flere områder som det virker tvang på. Altså negative følelser som er utenfor kontroll av deg selv.

Jeg vill anbefalle deg å lese boken "Bryt deg vei til frihet" med familien Powell om du ønsker å finne en vei til frihet.

Ellers kan du lese mitt vittnesbyrd her.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar