Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

onsdag 9. juli 2014

9 juli 2014 - Gi folket det de vill ha....eller?

Da Prest Einar Gelius søkte på jobben i Ibestad, en liten kommune i Troms, enda det ikke var andre søkere, så fikk han den ikke. Resultatet lot ikke vente på seg: Folk protesterte, ordføreren protesterte, fordi de ville ha en folkekirke og ikke en kirke for de "geistlige". Se artikkelen her.

Gelius er han en gudfryktig mann?
For meg som er en gudfryktig menneske, ett menneske som elsker bibelen, så forstår jeg hvorfor de ville ha Gelius. De ville ha noe som klødde dem i øret, heller enn å høre det de trengte å høre. For Gelius er neppe frelst eller født på ny, og har sjokkert kristenheten mer enn en gang med sine ugudelige utspill. Kristen er man når man elsker Guds Ord, og ærer også innholdet av det. En ikke kristen kan ha en fin kappe og ett stort kors og kalle seg en biskop, prest eller kristen, uten å være i nærheten av å komme til Himmelen.

Gi folket det de trenger
Så hva prøver å si? At gi ikke folket det de ønsker, men gi folket det de trenger. I den norske kirken så trenger folk å høre at om du ikke vender om, så havner du i helvete. Fordi det er prestens oppgave å fortelle sannheten, og av det så reddet han deres sjeler om de åpner sitt hjerte, se Hesekiel 3:17-21. Om menneskene i menigheten lever i synd, så fortell dem at det blir en konsekvens, og syndens lønn er døden, sier bibelen i Romerne 6:23

En gudfryktig vill ikke tolerere synd
Og vill de ikke omvende seg fra ett liv i synd, så skal man faktisk støte dem ut, etter 1 Kor 5. Og blir de sinte, og nekter å komme til kirken eller om de så vill hate deg, så vill de om ikke annet respektere deg, om du nekter å bøye deg for annet enn din egen overbevisning som ett åndsfylt menneske og for det du frykter Himmelens Gud. 

Kanskje det var det som skjedde i den lille menigheten i Troms, de fryktet Gud og derfor ville de ikke at Gelieus kom dit og forførte folket med tomt prat og åndelig tomhet. Folket ble opprørt, men underholdning kan ikke redde deres sjel, kun åndsfylt kraftfull korsets forkynnelse kan stynge ett menneskes hjerte og få de til å vende om fra sin onde ferd.

Og en hyrde/prest for en menighet skal også gi "fårene" mat og vokte dem. Jeg har vært på alt for mange menigheter og møter hvor de som talte bare talte fra sitt hode, og lite som var av åndelig verdi. Åndelig verdi kommer fra det livet du selv lever med Herren, og jo dypere du har vært med livet i Kristus, jo sterkere er budskapet.

Hva bibelen sier om endens tid og menneskene da
Vi kan jo sitere hva bibelen sier om emnet. Først ett bibelvers som sikter til endens tid, som garantert er den tiden vi lever i:

"Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.   For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige,   ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode,   svikefulle, fremfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud,   som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra. " 2 Tim 3:1-5.

Ett skinn av gudsfrykt
Disse elsker sin lyster høyere enn Gud, altså Paulus prater profetisk om kristne som ikke er inne i Guds rike, men heller langt utenfor. Kanskje de var frelst en gang i tiden, men etterhvert så har de fått forkjærlighet for ting som blir viktigere enn Gud. De har ett skinn av gudfryktighet, dvs. de har kanskje prestekjole, kors og bibel, men likevel så lever de langt fra sannheten. Dette gjelder ikke bare Den Norske Kirke. Man kan se det samme i alle sammenheng, også en god del av det i de "friere" samfunnene som operer ofte i tegn og under i Jesu navn. Det er frukten (dvs resultatet) av det du gjør som viser at du bærer Guds rike i ditt hjerte. Se hva Jesus sier om saken i Matt 7:15-20.

Man vill gjerne ha det som klør oss i øret
Paulus sier også:
" Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære!  For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men efter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret" 2 Tim 2:3.

I saken med Gelius, så ville folket ha noe som klødde dem i øret. Dvs. en som bare syntes det var ok at folket levde videre i sin synd, og ga en "positiv" preken til de for å "oppmuntre" de i hverdagen. Men hverdagen er en ting, men livet uten Gud i evigheten er så forferdelig at noen burde fortelle hva bibelen sier om det. Les her om Bill Wise sitt vittnesbyrd om sitt møte med dødsriket. 

Kjærlighet uten Jesus er som en klingende bjelle
Da 22 juli traff oss alle, så snakket alle om kjærlighet. Biskoper og prester, konger og vanlige mennesker. Vi strødde blomster over Oslo, og sørget over ungdommens tap. Men meget få, om noen, snakket ut hvor den sanne kjærligheten har sitt utspring. Å snakke om 1 kor 13 uten at man har med navnet Jesus, så blir det bare ett føleri uten noen grunn. 

Guds agape, den kjærligheten som bare gir
Guds ord snakker om Guds kjælighet som heter Agape, dvs. den som gir uten å vente å få igjen noe. Jeg har selv følt den kjærligheten noen ganger hvor Gud har velsignet meg litt ekstra, og den er temmelig sterk (som kristen har jeg alltid Guds kjærlighet i meg, men vi har den i ulike mål. Og noen ganger så merker man en ekstre sterk berørings av Hans kjærlighet)  Når du har den kjærligheten over deg, så klarer du ikke noe annet enn å elske alle og alt. Så kjærlighet uten navnet Jesus er som Paulus sier, bare klingende bjelle eller drønnende malm, dvs stort sett luft. 

Ikke misforstå, når ett menneske kommer og bryr seg om deg fordi han synes synd på deg, og ikke er kristen, så er det kjærlighet og omtanke. Men selv det kan ikke redde ett menneske fra evighetens redsler på ett sted uten Gud. Det er kun navnet Jesus, og der ble Guds kjærlighet åpenbart at Hans sønn døde for all verdens synd.

Og hadde du kjent Guds kjærlighet på en ekstra sterk måte, så hadde du mistet lysten på alt annet. I Guds nærhet, så blir alt ett menneskes behov møtt, ettersom vi nettopp er skapt av Gud. Uten Ham, så er vi som foreldreløse og vi vil alltid føle ett savn. 

Fred med Gud
Så Gud oppmuntrer oss, kom til Ham, og få fred. Det betyr ikke at alt blir bra, heller tvert om, det blir gjerne verre til å begynne med. Ofte oppstår det åndelig motstand mot din omvendelse, også fra slekt og venner. Men har du fått smaken på Jesus, så vill du ikke ha noe annet. Og i evigheten i himmelen, så vill all smerte og lengsler være langt borte fra oss. Der blir alle våre behov møtt, i Hans nærhet.

Be denne bønnen :"Kjære Jesus, jeg har syndet mot deg. Jeg vender om fra mine onde veier og vill nå gjøre deg til Herre i mitt liv. Kom inn i mitt liv Jesus, og frels meg og tilgi alle mine synder. Herre, la meg være i din plan for resten av mitt liv".

Ber du den med hjertets oppriktighet, så er du inne i Guds rike. Enkelt å bli frelst, men vanskeligere å følge Jesus. Så du burde gå inn i en menighet for å få oppfølging. Bless!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar