Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

tirsdag 8. juli 2014

8 juli 2014 - Storhet i Guds rike, å bære sitt kors og prøvelsene

Storhet i Guds himmelrike.
Da jeg gikk på bibelskole, så tenkte jeg at predikantene som gjorde Jesu gjerninger var våre store forbilder og de som levde nær Jesus. Man ville bli som de.

Men bibelen har en annen definisjon av akkurat det. Jeg kan begynne med Jesu Ord:

"Jesus så opp og la merke til hvordan de rike la sine gaver i tempelkisten.   Da fikk han se en fattig enke legge to småmynter i den,   og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre.   For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»" Lukas 21:1-4 

Her kommer man til ett bibelsk prinsipp. Det er ikke mengden ting du gjør eller mengden ting som ser imponerende ut for andre, men hva du har i utgangspunktet, og hvor mye du gir ut av det. Dette vet vi ikke helheten av før vi er hjemme i evigheten. Derfor trenger vi å lære oss ydmykhet ovenfor hverandre, fordi man vet ikke om den som ser verst ut i menigheten, kanskje er den som har mest Guds velbehag. Og at den som ber mest og utfører mest gjerninger i Jesu navn, har minst Guds velbehag. Derfor må vi se på hverandre i kjærlighet og ydmykhet.

Den minste er den største
Jesus sier også " Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han."

Her igjen: Den minste i Himmelriket er større enn den største. Dette er Guds måte å lage balanse, og at vi behandler hverandre med ydmykhet.

Jesus sier også "«Dere vet at folkenes fyrster undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd.  Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres,  og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres.  Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»Matt 20:25-28

Å tjene andre er det som er størst. Endel tjenestegaver har misforstått storhet, og blitt småsjefer og smådiktatorer i sine stillinger. De har rett og slett glemt at det viktigste er alltid å ha ett tjenerhjerte.

Å bære sitt kors
Det andre jeg skal ta opp, er å bære Jesu kors. Jesus opplevde seire, og motstand hånd i hånd hele tjensten sin. Men til slutt, tok han korset og ble vanæret, spyttet på og ydmyket på det groveste. Han, Guds Sønn, skaperen av alt, ble behandlet som den verste forbryter. Og Han ba oss også å bære Hans kors gjennom livet.

Paulus
I Galaterbrevet så behandlet han de andre apostlene (de som Jesus selv pekte ut) som om det ikke var noen forskjell på de eller han. Han hadde korrigert Peter for sitt kompromiss.

I Korinterne sier han dette "For jeg er den ringeste av apostlene, ja, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke" 1 Kor 15:9.

Her skjer det en gradvis forandring av Paulus. Gud ydmyker han mer og mer, så han innser sin egen "litenhet". På slutten av livet sitt sier han så dette:

"Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største" 1 Tim 1:15. 

Husk, Paulus var en fremadstormende mann, uredd døden, og sto gjerne opp og forkynte evangeliet midt iblant mennesker som gjerne ville drepe ham. Folk i menigheten satt stor pris på ham og han var en viktig brikke for evangeliets utbedrelse.

Men i Timoteus brevene, så var det en mer sønderknust Paulus. Tross all motgang før, så hentet han ofte styrke fra sine tros-søsken. Men denne gangen var han overlatt nesten helt til seg selv.

Vi leser "Du kjenner til at alle fra Asia har vendt seg fra meg, også Fygelus og Hermogenes. Må Herren forbarme seg over familien til Onesiforos, for han har mange ganger gitt meg nytt mot, og han skammet seg ikke over mine lenker.  Da han kom til Roma, lette han iherdig etter meg til han fant meg.  Må Herren la ham få barmhjertighet hos Herren på dommens dag! Den tjenesten han utførte i Efesos, kjenner du best til selv." 2 Tim. 1:15-18.

Hva var det Palus opplevde? Jo, de kristne menneskene i kirken, de som var hans søsken, følte plutselig skam over Paulus. De holdt seg unna ham, som om det var noe usselt over ham. Det kan også virke som om arbeidet hans over mange år holdt på å gå i oppløsning (ettersom "alle fra Asia har vendt seg fra meg", og tenk hvordan Efesos menigheten gråt når han skulle forlate dem, Ap.Gj. 20:36-38).

Hva skjedde? 2 ting: 1) Paulus fikk oppleve det Jesus opplevde når Han hang på korset. Nesten alle forlot Jesus, og mange skammet seg over Han. Og det samme skjedde med Paulus. 
2) Det andre som Paulus opplevde var det å bli ydmyket før man blir opphøyet. Om man ikke ydmyker seg, så kan ikke Gud opphøye oss i evigheten. Og før sin dødsstraff, så opplevde Paulus virkelig å bære sitt kors, og føle på seg det Jesus opplevde. Ensomhet, å bli forlatt, hat, isolert og samtidig så var det noen som ikke skammet seg over Paulus, og så det som sin ære å støtte ham til det siste. Jesus også opplevde at 2 kvinner og 1 disippel sto ved korset, og brydde seg ikke om mobbens hat og avsky mot Jesus.

David
Vi ser det samme med David. Han skremte vettet av løver og bjørner som prøvde å ta hans sauer. Han beseiret den store Goliath bare 16 år gammel. Han vant alle seire og fikk gunst hos Israel. Men etterpå fikk han oppleve forfølgelse, ensomhet, isolasjon og avsky. Han måtte til og med bo hos sine fiender og late som om han angrep Israel (mens han egentlig angrep Israels fiender). 

Hva skjedde? Gud prøvde han, teste han, og gjorde han helt avhengig av Herren.

Moses
Bibelen skriver sånn om Moses:

"I tro nektet Moses, da han ble stor, å være en sønn av faraos datter.  Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse.  Han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt. Han så nemlig fram til lønnen som ventet ham.  I tro forlot han Egypt uten å frykte for kongens vrede. Det var som om han så den usynlige, og derfor holdt han ut." Hebr 11:24-27

Og vi må ikke glemme at han måtte rømme ut i ørkenen. I de 40 årene så gjorde Herren ting i Hans hjerte av ydmykelse, å bli kjent med Gud, å bli testet, ensomhet, langt borte fra familien (i ett fremmed land), satt ofte alene mens han voktet fårene. Og der gjorde Gud ting som forberedte han for den oppgaven han skulle utføre og den kraften som skulle ligge over Han.

Å bli prøvd og testet
Desverre, endel kristne gir altfor fort opp når de møter prøvelser og blir testet på sin tro. Men dette må til, for at du kan bli Guds ekte barn. Alle som kommer til evigheten blir prøvd, og den som holder ut, får en sånn lønn som er ufattelig for våre enkle hjerner å forstå.

Det står:

"Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, mist ikke motet når han refser deg.

  For Herren tukter den han elsker, og refser hver sønn han tar seg av.
   
 

At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far?   Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn.   

Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under ham som er åndenes Far, så vi kan vinne livet?  

For fedrene tuktet oss bare en kort tid, slik de fant det for godt. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.  All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den." Hebr 12:4-11.

Dette sa han til Hebreerne, som fikk en sånn motstand at de forsøkte å kompromisse for å slippe å bære korsets lidelse. Og forfatteren (muligens Paulus) advarte dem om at Gud ville ikke ha behag i dem om de kompromisset på sin tro.

Vær tålmodig, for Han vill hjelpe deg i tide
Derfor, uansett hva du går igjennom, så vit at Gud har en vei ut av det. Gud vet alt, og Han ønsker at du skal være tålmodig. Rop til Ham av hele ditt hjerte i din desperasjon. Og Gud vill også høre deg og sende ett mektig bønnesvar i Hans tid. Mange lider mye, men Gud forakter ikke deg for det. Å gi lovsang til Gud når du har det meste vondt, skaper en helt spesiell sang til Guds hjerte, hvor Gud vill tyste ned hele himmelen, bare for å høre det.

Og lønnen? Lønnen i evigheten er såpass mektig, at du da vill glemme alle prøvelsene og smertene her nede. Derfor lønner det seg alltid å holde på Gud, selv i vonde tider, i prøvelser, ydmykelser, når folk harselerer over deg, sykdom, smerter etc. fordi da bærer du ditt kors, og ditt hjerte og liv vill da være som en velduft innenfor Hans trone Og Han vill tidsnok hjelpe deg til din rett og hjelpe deg med det som kan virke umulig.Vær tålmodig, og ta imot Evighetens krone!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar